1 år inn i mitt nye liv

For nøyaktig 1 år siden, 19.2.2013 kl 15:00, satt en lege seg ned fremfor meg. Han tok hånden min og så på meg med et kaldt ansikt. Så sa de ordene som absolutt ingen vil høre: "Stålsett deg, du har kreft"! 


 

Det er underlig å tenke tilbake på de dagene, den uken, hvor livet mitt ble snudd på hode. Jeg gikk fra å være "100 %" frisk til å være alvorlig syk kreftpasient over natta. Jeg husker det som om det skulle vært i går, men alikevell er det så utrolig langt unna, så fjernt.


 

Nå, i skrivende øyeblikk, føler jeg meg helt frisk. Kreftfri og med mye ny og god energi. Jeg ser frisk ut, bortsett fra manglende manke og en permanent senket høyreskulder. Derfor er det ekstra rart å tenke at for bare noen måneder siden var jeg en HELT annen plass. Koblet opp til slanger, likblek og hårløs, kun nok energi til å gå på badet og tilbake, ødelagt tarmsystem, åpne sår i halsen, hasteinnleggelse på akutten pga febril nøytropeni..

Det var et annet liv, en annen hverdag.. en hverdag hvor livet handlet om å prøve holde motet oppe, ta en kur om gangen, eller bare en dag om gangen.

Det siste året har gått fort! Og bra er det. Det er godt å vite at den tunge tiden er over og at jeg nå kan fokusere på fremtiden. En fremtid som jeg kan forme selv. Selv om året har gått fort, har det likevell i øyeblikkene gått utrolig sakte. Når jeg tenker tilbake på enkelthendelser virker det som om det gikk 5 år i fjor.. tiden gikk aldri fort nok. Når jeg lå der, fullproppet med dødelig cellegift, kastet opp konstant, ringte etter legen, følte meg hjelpesløs og alene.. da  gikk tiden aldri fort nok.


 

Jeg brukte tiden til å tenke, til å filosofere og livet jeg hadde levd. Over alt jeg hadde gjort, alle jeg hadde møtt. Alle gleder og sorger som jeg hadde opplevd. Jeg tenkte lite på fremtiden.. jeg turte ikke.

Samme dag som jeg fikk diagnosen Ewings sarkom, begynte jeg å skrive dagbok igjen. Her er et utdrag av det jeg skrev den 19.2.2013:

"Herved den lengste dagen i mitt 26 år lange liv.. "Stålsett deg nå, det er kreft!" Man skulle tro at i det øyeblikket, så falt verden sammen og alt ble tomt.. spesielt når alle begynner å si "Lykke til" til deg.. men NEI!! Jeg skal bli frisk! Jeg skal springe, trene, reise og gjøre alt det jeg vil til jeg blir gammel og grå! ..med masse søte, små barnebarn! Veien kan bli tøff, men den skal jeg gå!

I skrivende stund føler jeg meg frisk og rask, men sliten i et overfylt hode. Tanker og følelser har det blitt mye av idag. Jeg gikk fra å være en frisk, idrettsstudent og personlig trener på mandag til å være innlagt kreftpasient på Radiumhospitalet i Oslo neste dag. Surrealistisk er det! Beskjeden kom som et sjokk ja, men da jeg på selveste Valentinsdagen fikk beskjeden om at jeg hadde en "Tumor i scapula" , fikk jeg tid til å se livet passere i revy allerede da..

I dag har det vært mange undersøkelser. Først blodprøver, så røntgen av lunger og skuldre. Så MR med konstrast i 1,5 timer. Deretter CT i full fart. Så ble det endelig litt mat og koselig besøk og kusine med barn. Rett etter de dro, ble jeg kalt inn til biopsiprøve av svulsten og svar.. Så sånn gikk det, starten på et nytt kapittel, en ny erfaring, opplevelse og utfordring. Jeg tar den på strak arm!

Jeg skal bli FRISK!" 


 

Jeg bestemte meg for at dagboken skulle være "åpen". De som ville skulle få lese i den. Jeg ville dele tanker og følelser, for jeg viste at om jeg skulle sitte alene med alt, ville det bli for tungt.. Jeg skrev lister over hva jeg ville gjøre for jeg døde. Jeg fikk prate mye om døden med fagfolk og familie. Jeg var så redd. Redd for å bli så sliten at jeg bare ville gi opp en dag. 

De påfølgende dagene besto av flere tester og undersøkelser. Beinmargspøve i hoftekammen, hvor de borret et hull igjennom hud og bein. "Dette kan gjøre litt vondt, for man kan ikke bedøve helt inn til beinet", fikk jeg vite mens jeg lå på siden på benken.. med en svær nål inn i hofta.

Jeg ble innkaldt til samtale om nedfrysing av en eggstokk, ettersom jeg mest sannsynlig ville bli steril av behandlingen. Jeg takket nei. Ville spare kroppen for mer påkjenning. Men alikevell var jeg glad.. Glad fordi dette tilsa jo at jeg hadde en fremtid..

Beskjeden senere i uka om at jeg ikke hadde spredning til lungene kom som en engel fra oven. Gledestårer og jubel. Så ny sjokkbeskjed; Trolig måtte hele skulderbladet fjernes.

Opp i alt dette som føltes som en annen dimensjon, hadde jeg en uforklarlig god følelse i meg. Nå viste jeg hvorfor jeg hadde gått med så mye smerter de siste årene. Jeg viste hvorfor jeg aldri hadde energi og hvorfor jeg konstant følte meg utmattet. 

Jeg husker så godt morgenene.. når jeg våknet opp i sykesenga på Radiumhostpitalet med tårer i øynene. Våknet opp fra søte drømmer, til virkelighetens mareritt. Jeg ønsket å våkne på ordentlig. Våkne opp i Bodø, gå til skolen, på jobb og møte vennene mine. Men jeg våknet alltid opp med angst og kreft istede.

Svulsten var større enn forventet.. og skulderbladet var så lite og tynt. Mens jeg lå i MR-maskinen, hørte jeg på en låt som fikk tårene til å trille.. "I was born with broken wings..!" 



 

5 kommentarer

christinestrening

19.02.2014 kl.20:22

... For et sterkt innlegg, og for ei sterk jente! Jeg håper du er frisk igjen en gang for alle

Kari

21.02.2014 kl.17:25

Så fint å høre at du er frisk nå. Hurra for deg!!!
Sterk lesing !

Heier på deg :)

I skrivende stund sitter jeg på Riksen å venter på svar på om blodverdiene til min kreftsyke sønn er gode nok til å starte høsting av stamceller idag...

Han skal snart gjennom Høydose med stamcellestøtte <3

Stå på videre :)

Marita Angell

10.03.2014 kl.21:43

Hei Margrethe! Leit å høre at du har vært syk, men utrolig godt å høre at du er frisk nå! Det er en tøff kamp du har vært gjennom, har nylig vært gjennom en sterk cellegiftkur selv..og det er en utrolig vanskelig tid som går så altfor sakte, men som man forhåpentligvis kommer sterkere ut av! Ønsker deg alt godt videre, nyt tiden fremover =)

haisan bogdan

16.04.2014 kl.18:32

Vi vil vinne!

Vi er født til å vinne!

Umulig er ingenting!

I NEED MY WINGS---http://www.youtube.com/watch?v=iR6oYX1D-0w

Skriv en ny kommentar

Margrethe Myhre

Margrethe Myhre

28, Lenvik

Treningsglad jente fra Nord-Norge som skulle stille i Fitness. Fikk livet snudd på hode 19.2.2013, da jeg fikk diagnosen beinkreft i høyre skulderblad. Etter lang og tung behandling, vant jeg kampen den 3.10.2013, med et skulderblad mindre. Nå starter veien tilbake til hverdagen!

Kategorier

Arkiv

hits