Et lite steg om gangen



Dette vil ta tid.. Våknet opp idag mer sliten enn noen sinne! Bena var av bly og jeg måtte rulle meg ut av senga fordi magen ikke var sterk nok til å få meg opp! På bade måtte jeg sitte, fordi beina skalv.. Dagen har gått til å kjempe seg inn i klær, ut fra hotellrommet og ned i hotellrestauranten.. Dristig som jeg er, prøvde jeg meg på trappa, isteden for å ta heisen ned en etasje.. Kom meg vel ned OG opp, men fikk skyhøy puls og så stjerner! Jeg prøvde å få i meg frokost, lunsj og middag idag.. Men ettersom smaksløkene mine har tatt kvelden smaker alt bitter tomatsuppe! Luktesansen derimot fungerer i beste velgående! All mat lukter fantastisk!! Men smaker grusomt!! Dermed foregår det en liten indre kamp om å få i seg denne velduftende og viktig næringen, selv om den ikke kan nytes.. Men må man, så må man!! Jeg vil ha energien tilbake! Nå!! Men jeg må nok bite i det bitre-tomatsuppe-eple, og gi kroppen den tiden den trenger. I mitt hode er jeg ferdig med behandlingen, frisk, fri og klar for å leve et normalt liv igjen! ..men kroppen er desverre så svak og nedbrutt som den aldri har vært før.. Jeg går fortsatt på medisiner mot diverse infeksjoner, det vil bli år med rehabilitering av skulderen, jeg må tilbake på sykehuset på jevnlige kontroller i fem år, så et "normalt" liv blir det nok akkurat ikke.. Det er klart livet vil være annerledes etter å ha hatt kreft og vært igjennom operasjon og cellegift. Det som virkelig har slått meg idag, er at kroppen vil aldri bli slik den var før og det er noe som jeg bare må godta.. Det var en tung tanke å fordøye.. Jeg har lovet meg selv å tenke minst mulig på hvordan kroppen var før disse 8 månedene.. Men iblandt kommer desverre frustrasjonen, savnet og tankene om alt jeg klarte før.. Som jeg aldri kommer til å gjøre eller klare igjen! Det er tøft.. Tapet og savnet! Det er da jeg må riste meg selv og si: DU LEVER OG DU FIKK BEHOLDE ARMEN!!!! Da blir det lettere å takle.. Det setter ting i perspektiv. Hva er viktigst? Å klare mange hang-ups, eller å leve?

Én kommentar

marit

06.10.2013 kl.10:22

Jeg heier på deg, tøffe jente :))

Klemmer fra marit ;)

Skriv en ny kommentar

Margrethe Myhre

Margrethe Myhre

28, Lenvik

Treningsglad jente fra Nord-Norge som skulle stille i Fitness. Fikk livet snudd på hode 19.2.2013, da jeg fikk diagnosen beinkreft i høyre skulderblad. Etter lang og tung behandling, vant jeg kampen den 3.10.2013, med et skulderblad mindre. Nå starter veien tilbake til hverdagen!

Kategorier

Arkiv

hits