En syk forvarsel?!


Idag er det 3 måneder siden jeg måtte fjerne hele mitt høyre skulderblad, rotasjonsmuskulaturen, og ledd kapselen.. Har trent armen 3 uker nå og hatt mye fremskritt! Selv synes jeg selvfølgelig det går tregt.. Men litt progresjon er bedre enn ingen!!

Jeg må slutte å sammenligne funksjonen i armen men den jeg hadde før operasjonen.. Det blir rett og slett for tungt psykisk. Jeg blir trist, oppgitt, sint og fortvilet av å tenke på alt jeg ikke lengre kan eller får til!! Jeg har så smått lært meg å ta utgangspunkt i operasjonen. Det var den nye starten! Og det at jeg fikk beholde armen!!

Per dags dato klarer jeg rotere (!!!) underarm opp fra magen når jeg ligger, klarer løfte den 14 cm fra bakken liggende, målt fra albuen og i slynge er nesten alt mulig!! Jeg kommer til 90 grader ut fra kroppen med løftehjelp, ettersom skuldermusklene ikke er sterke nok ENDA!! 

Så tilbake til overskriften.. Satt tidligere i uka og så igjennom gamle skolebilder.. Stivnet helt da jeg kom over et bilde hvor jeg står på en strand under en friluftstur med klassen. I HØYRE hånd holder jeg noe jeg NØYAKTIG ett år senere selv skulle miste.. Et SKULDERBLAD!! Sykt, sykt, sykt tenker jeg bare! Ikke at jeg er spesielt overtroisk.. Men hvem kunne vite hva som skulle skje året etter.. SYKT!!

Akkurat nå har jeg blitt lagt inn på isolat for NEST SISTE GANG!!! Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til å bli ferdig!

7 kommentarer

Monica

21.08.2013 kl.18:17

Hei, kjære Margrethe. Så fantastisk at du allerede har trent i 3 uker. Og så flott lærdom du gir til oss andre, når livet har endret seg så radikalt, så må man ikke sammenlikne med hvordan det var før, men ha positivt fokus på hvordan den NYE tilværelsen er. Det er utrolig godt å lese at du nå har nest siste runde i isolat, og at du snart er nært målet ditt - å bli frisk :o) - og du, etter mine egne rystende livshendelser, har jeg flere ganger selv opplevd slike sammenhengende opplevelser man kan tolke og grunne på, slik med skulderbladbildet ditt! ;o) Jeg er sikker på du vil oppdage flere slike! Krysse fingre og tær for at resten at behandlingen blir så skånsom som mulig. Snart er du ute og erobrer deg selv og verden igjen! Jeg heier på deg, Margrethe!

God klem fra treningskunden din i nord!

kristinefargerik

21.08.2013 kl.18:23

Ting tar tid, heldigvis har du hele livet fremfor deg til å trene opp skuldra diii :D <3 Loveuu!

Wanda

21.08.2013 kl.19:20

Stå på Margrethe! Delt glede er dobbel glede, delt sorg er halv sorg. Lykke til! Sender mange styrke tanker :-)

Kari

21.08.2013 kl.19:39

Ta vare på det du kan påvirke. Det andre nytter det ikke å dvele med. Det viktigste er livet og å nyte det du har. Jeg har en nær som tenkte mye positivt men ingenting kunne likevel gjøres. Vondt. Fokuser på at du blir frisk. Du virker tøff og vil klare det. Gråt og hyl ,men dyrk det ikke. Heier fremdeles på ukjente deg.

Lena

21.08.2013 kl.20:09

Hei! Jeg kom over bloggen din for ei uke siden. Jeg skal videreutdanne meg innen kreftomsorg.

Det var litt av et sammentreff du har med det skulderbladbildet! Jeg er heller ikke overtroisk, men av og til lurer man litt...

Håper tiden på isolat går fort unna for deg. Og lykke til med siste del av behandlingen også. Jeg kan ikke begynne å forestille meg engang hvordan du har det.

Jeg syns du er ei tøff jente, du virker så glad og positiv. Du er sterk! Men det er jo vi nordnorske jenter :)

Lykke til videre. Følger deg på sidelinja fra Bodø!

Eyrun Thune

25.08.2013 kl.14:53

Hei, for en bra blogg du skriver. Kunne du tenke deg å skrive et innlegg på Kreftkamp.no? Se også Kreftkamp på FB. Ha en fin søndag:) Eyrun / Kreftkamp

Ingeborg

26.08.2013 kl.12:26

Ja, det er litt rart å tenke på, for hvor ofte holder man i et skulderblad liksom??? Sprøtt!! Jeg tror det er mer mellom himmel og jord enn man aner. Alt har ikke fått en forklaring ennå;)

Bra du er kommet mot bedrings vei og nærmere målet. Har fulgt bloggen din siden i vår, så er like spent hver dag om det har kommet nytt innlegg. Du er virkelig tøff og får meg til å se annerledes på ting. I stunder hvor jeg klager, tenker jeg på bloggen din og hva du går igjennom og skjønner at det jeg ofte klager over er bagateller. Ting jeg ikke ville brydd meg om i det hele tatt om jeg skulle bli alvorlig syk.

Lykke til med siste del av behandlingen! :)

Skriv en ny kommentar

Margrethe Myhre

Margrethe Myhre

28, Lenvik

Treningsglad jente fra Nord-Norge. Fikk livet snudd på hode 19.2.2013, da jeg fikk diagnosen beinkreft i høyre skulderblad. Etter lang og tung behandling, vant jeg kampen den 3.10.2013, med et skulderblad mindre. Nå starter veien tilbake til hverdagen!

Kategorier

Arkiv

hits