Gleder og sorger

Flybillett var fikset, kofferten var pakket og alarmen var stilt til 06.00! Endeli skulle jeg få dra hjem en tur!! Gledestårer trillet da jeg sist fredag fikk vite at jeg kunne få ta nest siste kur i Tromsø, nært familie og venner! Jeg var innstilt på kun en uke hjemme, men nå fikk jeg altså fire uker!! 

Kl 02.00 natt til søndag, avreisedagen, våknet jeg med merkbart redusert form.. Tannkjøttet verket som om tennene skulle dette ut, beina ga etter når jeg reiste meg og hodet dundret som en real dag derpå.. 

Ikke nå!!Jeg vil jo hjem!!! Tempen ble målt til 38,1 og et viktig valg måtte tas.. Reise og i verstefall bli rådåli på flyet og dra i all hast til isolasjon på UNN i Tromsø.. Eller å bite i det sure eple, ta telefonen til kreftavdelingen og ta blodprøver med evt. påfølgende isolasjon her i Oslo.. Og ikke få dra hjem!

Heldigvis har ikke cellegiften takk knekken på den logiske sansen min, enda.. Ringte, ble hentet i rullestol, blodprøver ble tatt, null immunforsvar ble påvist og vips var man isolert igjen..

Kjipt er det ja.. Men jeg vil ikke ta noen sjanser nå på tampen. Kun to kurer gjenstår! En liten og en stor.. Høydosen. Så skal livet endeli begynne igjen!! Opptrening, sosialisering, turer, god mat med god appetitt! 

I løpet av behandlingen i Oslo og Tromsø har det vært noen gode dager innimellom kurer med påfølgende tap av immunforsvar og isolasjon. 

Jeg har hatt en fin sommer tross hard og til tider uutholdelig behandling. Jeg har fått vært på konserter, både før og etter mitt kjære skuldeblad måtte ofres.. Jeg har gått turer i skogen med god musikk på ørene og frisk luft i lungene. Vært på shopping og på spennende utflukter. Jeg har vært på restauranter med fantastisk utsikt over Oslofjorden. Gått turer ved havet, og latt lyden av bølgene gi meg indre ro og håp.

Jeg har hatt mange fine besøk med latter, smil og gode samtaler. Selv om alt dette har vært tungt fysisk, så har det gitt meg mye mental styrke.

Har fått trent styrke igjen for første gang på over to måneder!! Dette mens jeg var isolert, uten immunforsvar og med svært lave blodverdier generelt. Ingen unnskyldning for å ikke trene nei..

Fikk trent godt på beina. Kjørte knebøy med 2(!!!!) kilo.. Rart å tenke på at for 5 måneder siden brukte jeg 60 kg.. Kroppen har forfalt raskt og mye på disse månedene, men den skal bygges opp igjen. Høyre armen og skuldren skal bli så sterk den kan, selv uten skulderleddet! 

Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til å bli ferdig med denne behandlingen, som gjør meg syk og svak. Jeg føler jeg har vært frisk siden operasjonen i mai, kurene nå er kun en forsikring. 

Jeg gleder meg så til å være fri, fra sykehuset, ledninger, stativer, ubehagelig undersøkelser og cellegift. Jeg glede meg til å kunne være spontan og ikke måtte planlegge ut ifra blodverdier. Jeg gleder meg til å bade! Det har vært vanskelig siden operasjonen, pga. åpne sår og nå pga. åpen veneport på brystet.. Ja en slange som er stukket inn i et snitt i huden, med en liten plasterlapp over.. Måtte vist ha den pga. høydosen i slutten av august, da det blir mye blodoverføringer og intravenøs mat i et par uker.. 

Disse månedene har virkelig gitt meg tid til å tenke over livet. Jeg har opplevd så utrolig mye, studert mye, blitt kjent med mange og fått gode venner for livet, reist, bodd i Costa Rica og USA og vært gift! Om alderen min skulle vært basert på erfaringer hadde jeg nok vært godt over 40.. Og med den erfaringen jeg har nå.. 60 år!

Det er nå august og behandlingen går mot slutten! En to-dagers kur ondag 7.8 gjenstår, før høydosen som er en svært sterk 5-dagers kur den 28.8. Den siste motbakken kommer etter høydosen, hvor jeg vil bli (veldig?!) dårlig og måtte isoleres i ca to uker med kraftige munnsår mm. Men det er siste motbakke!! Etter det er jeg fri!!

8 kommentarer

Lissi

02.08.2013 kl.23:45

Så fin du var på bilde! :-)

Liza Einset

03.08.2013 kl.11:00

Så deilig det er å se slutten på det sinnsyke du har vært gjennom! Siste innspurt og så begynner livet igjen:) Jeg har det på samme måte. Kan IKKE sammenligne meg med det du har vært gjennom, men tankene og følelsene kjenner jeg godt igjen. Jeg har en c-giftkur igjen, så operasjon der mitt kjære bryst pluss noen lymfer fjernes og så er det kanskje stråling i Tromsø. Operasjonen vil vise om jeg trenger stråling, så jeg krysser fingrene. Jeg tenker på deg og ønsker deg LYKKE TIL med siste del av behandlingen og opptreningen etterpå! Kanskje vi sees en dag i Bodø? Tvi, tvi:)

03.08.2013 kl.18:35

Vi er nok mange ukjente som følger deg nå! Stå på!

Du skal bli helt frisk, og supersterk igjen .)

Heier masse på deg !! Du er tøff!

Marit B

04.08.2013 kl.12:44

Stå på fine menneske! <3 snart starte livet på nytt <3

Marit Fastvold Johnsen

04.08.2013 kl.19:30

Heia , leste din Blogg å den rørte meg helt inn i hjerterota <3 Du må ikke gi opp, men stå på fortsatt . Kjenner en som fikk ei sånn høydose m sår munn osv , går bærre bra m han , fungerer sånn noe lunde i hverdagen . Og d e 6 år sia trur e d var . Lykke til vidre i livet , håper for din del at livet går vidre <3 Du er ung og har et langt liv foran deg =)

Britt-Eva

04.08.2013 kl.19:58

Gulle ,gode Margrethe! leser, tørker tårer, flirer og synes du er kjempetøff! jeg tror ikke jeg kjenner en eneste person , som er så tøff som du! Glad i deg, stolt av deg og kjempesikker på at dette skal gå fint. Klem fra ei "frøken", som var og er glad i deg!

kristinefargerik

05.08.2013 kl.15:40

Du e så herlig! <3 Glede meg sånn til den her "reisa" e ferdig, å du endelig kan bynne å leve live igjen :) Å til du flytte til Tromsø, da skal æ komme så ofte som mulig å besøke de to bestekusinan mine (og lille mini Johanne!) <3 2014 blir et fantaaastisk år :D

Arnhild

12.08.2013 kl.03:17

Hei Margrethe. ...snakket med din mamma på Amfi og fikk høre litt hvordan det går med deg.

Ønsker deg masse lykke til med det du skal gå igjennom no :)

Du er ei tøff og modig jente og viser et pågangsmot som en bare må beundre.

Tenker på deg og skal ha deg i mine tanker videre :) dere alle sammen. ..

Gode klemmer fra meg :)

Skriv en ny kommentar

Margrethe Myhre

Margrethe Myhre

28, Lenvik

Treningsglad jente fra Nord-Norge. Fikk livet snudd på hode 19.2.2013, da jeg fikk diagnosen beinkreft i høyre skulderblad. Etter lang og tung behandling, vant jeg kampen den 3.10.2013, med et skulderblad mindre. Nå starter veien tilbake til hverdagen!

Kategorier

Arkiv

hits