Høsting, ensomhet og mirakler

Endeli! Det ble høsting idag! En uke over tiden og etter alt for mange sprøyter som etterlot kroppen vond og hoven.. Etter en søvnløs natt ble jeg vekket kl 6 for flere sprøyter og kl 7 for blodprøver. Kl 9 kom beskjeden, nå var det nok stamceller i blodet slik at jeg kunne høstes. Så ble jeg trillet avgårde i rullestol i halvsøvne til forskningsbygget. Der ble jeg koblet opp til en svær maskin som minnet litt om en slik man finner på casino.. Men tegninger som så ut som t-bane systemet i Oslo. Fra 9.30 til 14.00 satt jeg oppkoblet til denne roboten mens den tappet meg for blod, sirkulerte og slilte ut det den ville ha, og sendte blodet tilbake inn i hjerte mitt.. Rart å se på, men jeg tenkte bare at det ikke var mitt blod. Kjente absolutt ingenting og sov mesteparten av tiden. 

Jeg håper de fikk nok stamceller slik at jeg slipper høsting imorgen og slipper flere sprøyter.. Nå gjenstår to vanlige kurer, så høydosen i slutten av august.. Etter høydosen får jeg tilbake de stamcellene jeg høstet idag, ettersom høydosen er dødelig om jeg ikke får stamceller etterpå.. Rart å tenke på at livet mitt ligger nedfryst i en pose.. Og etter stamcellene er blitt godt plassert inn i blodet etter høydosen, begynner utfordringene.. Da skal kroppen kjempe seg igjennom siste runde med bivirkninger fra sterk cellegift. Det er skummelt å ikke vite hvor ille det kommer til å bli, du bare vet at det kommer.. De har forberedt meg på det verste.. Så mye sår i munnen at mat vil bli umulig å innta på rundt to uker, intravenøs mat igjennom veneport, blodoverføring, blodplateoverføring, indre blødninger, morfindrypp etc.. Og dette i alt fra en til tre uker.. Jeg er redd.

Det er en måned siden sist jeg fikk slippe ut av sykehusets vegger.. En måned siden jeg kunne gå normalt, siden jeg hadde relativt mye energi.. Og en måned siden jeg har sett nære og kjære.. En ting er sikkert, smerte forsterkes av ensomhet!! Mange ganger har jeg tatt meg selv i å gråte av smerte, men etterhvert går gråten over i hulking over å føle seg forlatt og glemt.. Stengt inne bak kalde dører uten nære og kjære rundt meg, som kan minne meg på hvem jeg var og den jeg snart skal bli igjen! 

Jeg setter enormt stor pris på meldinger og tanker, ikke ta meg feil.. Men meldinger og tanker kan ikke varme på samme måte som en klem, som nærvær og en god samtale. Skuffelsen sitter tungt.. De som har lovt å komme.. Men når alt kommer til alt sitter unnskyldningene løst.. Det er virkelig nå jeg trenger støtte.. Fikk tilbud om 4roms leilighet på Frogner slik at jeg kunne få besøk.. Men måtte takke nei til den, ettersom ingen kom.. Det er lenge siden jeg virkelig har smilt nå, følt glede og lykke.. Er for svak til å reise hjem så har ikke noe valg enn å kun håpe noen kommer.. 

En stor glede kom på fredag!! Det var godt å faktisk kunne kjenne varme gledestårer strømme ned kinnet! Fikk besøk av fysioterapeuten, som kom for å tøye litt på armen.. Så kommer spørsmålet til mine treningskollegaer: Hvordan skjer utoverrotasjon uten rotatorcuffmuskulaturen?! Uten subscapularis, infraspinatus, supraspinatus og teres minor?? Disse som jeg da måtte fjerne i tillegg til skulderbladet?! ..det går an! Og det føltes som å kunne gå på vannet!! <3

13 kommentarer

Raymond Hoel

16.07.2013 kl.22:01

Heisann skjønne vakre Margrethe!!

Godt å høre at du har fått høstet, og krysser fingrene for at de har fått nok.

Håper det blir mer besøk fremover.

Gleder meg til å se deg igjen på fredag, og da skal jeg få deg til å smile igjen, en god klem skal du få og ikke minst en å prate med. :)

Glad i deg!!

Lissi

16.07.2013 kl.23:39

God kveld søta! :-) Det var godt for mæ og Johanne å være sammen me dæ, da du var hjemme på Finnsnes slutten av juni! Det var så koselig! Vi koste oss masse med dæ og familien din! <3 Vi savner dæ, ska du vite! GLA I DÆ! Masse gode nattaklemmer og kos fra oss!

Linda

18.07.2013 kl.00:07

Kjenner deg ikke.. men har fulgt bloggen din en stund nå.. Å jeg må bare få si for et mot, for en styrke, for en ærlighet om både det gode og det dårlige som er i livet ditt akkurat nå!! Jeg håper behandlingen du nå får hjelper og at du snart slipper ut fra sykehuset, og kan treffe og klemme på alle de du er glade i! Stå på i kampens hete!! Ps: Du skriver bra!!

Hilsen en som beundrer din åpenhet og ikke minst styrke:)

GOD BEDRING!

Monica

19.07.2013 kl.00:51

Førr ei dame som du!<3 Den sangen e bare laga helt og holdent til dæ! :o) Du hold ut, du vet ka som kommer, du vise din sårbarhet og styrke, du e dønn ærlig! Sånne dame som du, skulle vi hatt mange av! Håpe det komme så mye besøk at det blir kul på veggan! God varm klem fra treningskunden din ;o)

Tante torunn

19.07.2013 kl.01:18

Kjære Margrethe, min skjønne lille og unike niese!

Hjertet mitt blør.., og æ har stadig problema med å fullføre setninga når vi prate om dæ, ..spør Kristine når dokker møtes..hm! Vi følger dæ tett sjøl om vi e langt unna, og det går ikke en dag uten oppdateringer. Når du slit som verst, slit vi med en sinnsyk redsel og angst, og når du e på vei opp etter de tøffe takan, ska du vite, Margrethe, at vi juble, og tørke enda nån tåra, gledeståra:), som etter stamcellehøstinga som endelig kunne gjøres..

Vil åsså at du ska vite at æ har humra og flirt for mæ sjøl når æ har støtt på dine mange små cernit-kunstverk i sommer. Ser dem plutselig overalt! For en sans for detalja og humor, det e sånn som bare du kunne finne på å lage.

Du e i tankan våres hele tida, ska du vite, vennen! Gode varme klemma fra tante Torunn.

Hilde

20.07.2013 kl.22:02

Tøff lesing, Margrethe.. Kjenner deg ikke, men du er i tankene mine!

Er utrulig sårt at du må gå gjennom dette alene, den ensomheten må være grusom :(

Lykke til, krysser fingrene for deg :-)

Maria

21.07.2013 kl.12:03

Heia!

Æ kjenner dæ jo ikke, men æ har fulgt dæ en stund på bloggen. Margrethe, æ må bare si at æ beundrer dæ! Du skriver så ærlig å sterkt. Har måtte felt nån tåra her. Hilsen en som stadig har dæ i tankan å som heier på dæ helt fram til målstreken!

kristinefargerik

21.07.2013 kl.18:20

Vennen min <3 Mindre enn en uke til æ kommer å besøke deg! Å da skal vi gråte å flire ilag :) Superdupertrilliuper gla i DÆ!!! <3 <3 <3

Kakemonsteret

21.07.2013 kl.19:09

Kjære Margrethe! Vi tenker på dæ hver eneste dag, og håper og ønsker du blir og føle dæ bedre snart! Stor klem fra oss!

21.07.2013 kl.22:28

Mag, so sorry to hear you are tied up in that building. It will soon be in your past. Try to keep smiling.

Marianne

25.07.2013 kl.23:47

Hei

Jeg begynte å følge bloggen din da jeg fikk vite at jeg hadde en bentumor. Ventetiden mens jeg var under utredning var fylt med masse tanker, spørsmål og redsel, og du skal vite at ordene dine gav meg inspirasjon og tro på at uansett utfall ville det gå bra til slutt:) du viser at det er greit å være redd, lei seg og deppa, så lenge man ikke gir opp troen og håpet på at det kommer bedre dager..

Nå var jeg heldig og fikk vite at min tumor mest sannsynlig var godartet. Ble operert på radium for en uke siden, og da tenkte jeg på deg. Du er ikke alene!

Ønsker deg alt godt. Fortsett å være sterk!

Cathrine

26.07.2013 kl.21:58

Tenker masse på deg. Syns det er helt grusomt at du skal ha det sånn, både medisinsk og psykisk. Jeg håper virkelig at du går gode tider i møte snart. Det gjelder bare å holde ut. Ikke la det knekke deg på noe som helst plan. Jeg har fulgt bloggen din ganske lenge nå, og jeg vet hvor sterk du kan være når det gjelder. Bare fortsett å kjempe, vi heier på deg! :)

Store klemmer fra en som gjerne ville besøkt deg :) <3

Liza Einset

27.07.2013 kl.09:48

Hei, hei Margrethe:) Jeg følger med deg og jeg kan bare si: WOW! Ord kan ikke beskrive det du har vært gjennom og det du fremdeles må gjennom. Jeg kan ikke si annet enn: RESPEKT! Jeg tenker masse på deg enda vi aldri har møttes. Ganske rart, at man kan få en "relasjon" til noen man aldri har møtt. Det handler selvfølgelig om deg og det du formidler til oss. Jeg kommer til Tromsø og UNN i slutten av september. Kanskje er du der da? Hvis du er der, kanskje jeg kan si hei til deg da. Det vi tiden vise. Hang in there! Klem fra Liza, din kollega på Stamina(på Fauske) :)

Skriv en ny kommentar

Margrethe Myhre

Margrethe Myhre

28, Lenvik

Treningsglad jente fra Nord-Norge. Fikk livet snudd på hode 19.2.2013, da jeg fikk diagnosen beinkreft i høyre skulderblad. Etter lang og tung behandling, vant jeg kampen den 3.10.2013, med et skulderblad mindre. Nå starter veien tilbake til hverdagen!

Kategorier

Arkiv

hits