Rottegift

Endelig ferdig med 6. av totalt 9 cellegiftkurer.. Ligger fortsatt i sykehussengen, hvor jeg har ligget konstant siden onsdag.. Kun opp for dobesøk. Denne kuren vil jeg si var den verste kuren hittils.. Ti minutter etter kuren var igang begynte helvete! Det kjentes ut som om kroppen skulle etses vekk innenfra! Voldsomme smerter i mage, brystregion og hode! Det kom blod i urin og pga smerter i brystet ble det tatt EKG. Heldigvis ingenting å nevne der.. 

På fredag, midt i kuren, når kroppen er på sitt svakeste.. DA skulle jeg opereres!! Operasjonen ble utsatt pga fulle lister på tirsdag.. 

Operasjonen bestod kun av VAP bytte.. Jeg må ha en ny VAP til stamcellehøstingen og til den siste og verste kuren, høydosen.. Da blir det høyst sannsynlig intravenøs mat, blodoverføringer mm. 

Siden første VAPinnleggelse var svært ubehagelig, ba jeg om å bli lagt i narkose denne gang. Noe som var helt greit.. Men lettere sagt enn gjort.. Nede på operasjonsrommet fikk jeg først en dårlig beskjed, slangen måtte inn på bryste, altså enda et nytt sår.. Fikk den ikke under armen som ved forrige VAP.. 

Så beskjed, eller hendelse nr to.. De fikk ikke narkosen til å fungere! Stoffene som de sprøytet inn i slangen oppå hånden brandt og svei så voldsomt opp i gjennom håndleddet, underarm, albue at det kjentes ut som om armen var i brann! Smertestillende og beroligende virket dermed mot sin hensikt! Pulsen steg mens jeg vred meg i smerte og fortvilelse over alt JEG må tåle!! Hva faen har jeg gjort for å fortjene dette? Sitter det noen der ute med en voodoodukke og stikker nåler!? Det er nok nå!! 

Ettersom nervene nå var i helspenn kjentes innleggelsen av den nye VAPen altfor godt.. Eneste som redda meg fra de verste smertetoppene var lokalbedøvelsen som de stakk rett i halsen og i brystet! 

Nå er dette to dager siden.. Klarer å snu hodet litt mer og se litt mer opp. Lever på smertestillende om dagen.. Noe jeg tidligere har tatt stor avstand fra å bruke for ofte, er nå alt som gjør at jeg klarer meg igjennom dagene..

Idag skal jeg.forhåpentligvis få to dager fri fra sykehuset.. To gode dager, før det er på'n igjen..

Som om ikke denne kuren var ille nok i seg selv, ble jeg møtt av en trist, men ikke så uventet beskjed når jeg ble innlagt på tirsdag.. Ja du er kommet i overgangsalderen.. Hormonellt er kroppen rundt 50.. Tankene om at jeg aldri kommer til å få se en miniutgave av meg selv la et trist grunnlag for denne kuren..

9 kommentarer

Emilie Møller-Olsen

30.06.2013 kl.09:39

Du er så sterk! Blir helt imponert over pågangsmotet ditt og hvordan du takler det hele.

Varm klem sendes over, stå på videre :)

Kakemonsteret

30.06.2013 kl.10:29

<3

FitnessAsta

30.06.2013 kl.15:39

For ett mot du har. Helvete på jord det du går igjennom og kan ikke forestille meg hvordan du har det!! Du er tøff og dette klarer du. Masse bedringstanker sendes din vei <3 Tough times dont last.Tough people do ;)

kristinefargerik

30.06.2013 kl.15:45

Har ikke ord, NOK NU!!! :( <3 Glede meg så sykt til det her året e over, å du slepp all den her driten :( Sjøl om det gjør deg frisk, så lik æ det dårlig!! Supergla i deg snuppa mi <3

Cathrine

01.07.2013 kl.22:14

Hold ut og stå på! Sender de beste tanker. <3

Cecilie Jakobsen

01.07.2013 kl.22:57

Kjære Margrethe,

Det va da ikkje måte på alt du skulle tåle. Sende deg mange tanka!

Om du e på Riksen og skulle ønske besøk av et kjent ansikt fra ungdomstida kommer eg gjerne innom.

Ikkje nøl med å ta kontakt. Eg e i Oslo heile sommern og har alle helger og ettermiddaga ledig. Mitt nummer e 99298808.

Jørn Eirik Thomassen

02.07.2013 kl.02:23

Huff...Sitter å tenker og vurderer på hvilke ord jeg skal velge som er trøstende. Men jeg klarer liksom ikke finne de rette ordene. Men hold ut, oppturen kommer når du minst venter det.

Snart får du jo besøk av familien din også :-)

Mamma til Ingvild.

04.07.2013 kl.01:27

Vi følger fortsatt med deg her på nett, Margrethe, samt via oppdateringer fra Ingvild. Bare de som har vært i samme situasjon som du er nå,kan vel forstå fullt hva du gjennomgår. Sender deg masse mot og utholdenhet, nå når det nærmer seg den verste - og heldigvis, siste kuren.Varme tanka fra hele familien til deg.

Nabo Nina i mellomlia

04.08.2013 kl.20:17

Kjære vene sterke jente.har lest hele blogger din ..tårene renner,trudde eg hadde vært gjennom mye i min kreftkamp men det er jo bare blåbær i forhold til deg.du er så sterk så sterk å det vil redde deg gjennom denne kampen.sender deg alle mine varme blåser på trøste klemmer.. <3

Skriv en ny kommentar

Margrethe Myhre

Margrethe Myhre

28, Lenvik

Treningsglad jente fra Nord-Norge. Fikk livet snudd på hode 19.2.2013, da jeg fikk diagnosen beinkreft i høyre skulderblad. Etter lang og tung behandling, vant jeg kampen den 3.10.2013, med et skulderblad mindre. Nå starter veien tilbake til hverdagen!

Kategorier

Arkiv

hits