De tunge dagene og savnet

Hvis du har en tung dag, så kan du vente med å lese dette. Hensikten med dette innlegget er å få ut de tunge tanker og følelser som har fått tårene til å strømme litt for ofte de siste to dagene.

Fredags kveld rett før leggetid ble temperaturen målt til 38,0..


 

?Behandling med cellegifter reduserer immunforsvaret ved at antall hvite blodlegemer (leukocytter) blir for lavt. Dermed øker risikoen for infeksjoner. Antall hvite blodlegemer er lavest i perioden 6-14 dager etter start av cellegift kuren. Infeksjon i denne fasen kan utvikle seg raskt og bli svært alvorlig. De er derfor viktig at du tar hensyn til denne informasjonen.

Det viktigste tegn på infeksjon er feber og/eller frysninger. Selv relativt lav temperatur skal tas alvorlig. Dersom du føler deg varm skal du måle temperaturen. Er temperaturen 38.0 målt to ganger eller 38,5 målt 1 gang, må du øyeblikkelig ta kontakt med lokalsykehuset (selv om det er midt på natten). Det er viktig å oppgi at du får cellegiftbehandling og når du fikk siste kur? (Oncolex.no.)

..jeg gikk og la meg. Jeg er lei!

Men etter noen minutter med litt alvorsprat med meg selv, sto jeg opp, varslet bror, ringte UNN, pakket kofferten og dro til akutten. Så fulgte det vanlige, 10-12 blodprøver, antibiotika, væske og innleggelse på isolat. Klokka ble vel 04 før søvnen kom.

Feberen er ikke det verste denne gangen, det er munnen.. Den er full av sår. Selv om magen er tom og sulten roper, frister ikke mat. Fordi nervecellene vet hvor vondt det kommer til å bli.. Til og med telefonsamtaler blir smertefulle.. Som om isolasjon ikke skulle være ensomt nok fra før av!

Men det fysiske er nok ikke det tyngste denne gangen.. Ensomheten, frarøvelsen av friheten og å høre at blodverdiene gradvis blir lavere. Den usikre fremtiden, operasjonen og tiden etter.

Å se alle de du kjenner gjøre alt det du ikke har mulighet til å gjøre lengre.. trene, reise, studere, dra på kino, shoppe, gå utendørs.. dra hjem.. nevnte jeg trene?! Det gir et enormt savn, sorg og lengsel.

Jeg er ikke halvveis i løpet engang og allerede er det vanskelig å holde ut. Hvordan kommer det til å bli fremover da?!?

Man vet virkelig ikke hvor mye man savner noe inntil man ikke har det lengre..

Muligheten til å se venner når du vil. Tenk deg at du kun kan se de hver 3. uke..hvis du er heldig og hvis de ikke er syke.

Muligheten til å være din egen herre. Tenk deg å måtte sitte i en sykeseng hele dagen i nesten en uke og det nærmeste du kommer livet utenfor er når du åpner vinduet.

Muligheten til å spise din favorittmiddag med alt av tilbehør. Tenk deg at du sitter ved middagsbordet, skrubbsulten, men ikke klarer få i deg den gode maten pga. kvalme og smerter.

Jeg savner å kunne nyte mat, kunne tygge uten å grue meg i timevis og holde tårene tilbake når maten møter åpne sår..

Jeg savner å kunne dra ut, kjenne lukten av vår, høre lyden av fuglene og sola i ansiktet.

Jeg savner friheten. Friheten til å kunne gjøre akkurat det jeg vil når jeg vil og være spontan.

Og ikke minst... jeg savner vennene mine! Jeg savner klemmene, samtalene, nærheten, latteren og de gode stundene.

I disse dager er det vanskelig å finne de positive ting i hverdagen.. Tårene sitter løst og latteren kommer sjeldent.

I dag er det 4 uker til operasjonen.. Og med det kommer også flere tanker og spørsmål. Hvor mye har svulsten skrumpet? Har cellegiften fungert? Hvordan blir operasjonen? Hvor mye må fjernes av skulderen? Hva vil jeg sitte igjen med etter operasjonen..?

Jeg vet at sorger skal ikke tas på forskudd, men det er vanskelig å la være å tenke på noe man vet kommer..

Jeg gruer meg, er redd og engstelig og kan fortsatt ikke tro at dette har rammet meg.

Beklager disse tunge tanker fra sykehussenga.. men det må ut! Som kreften.. får jeg det ikke ut, vil tankene vokse seg for store til å kunne takles.







 

9 kommentarer

Malene Larsen

20.04.2013 kl.19:24

Sitter med klump i halsen og leser.. det må være så vanskelig og hardt for deg kjære Maggen, men du skal klare å komme deg gjennom dette! Det er ufortjent, det trur eg alle som kjenner deg er enig i! men samtidig vet eg at du er sterk og eg ser frem til å besøke deg i Finnsnes og få besøk i Stockholm i årene som kommer! <3 Vi krysser alle fingrene for deg søta og eg sender masse positive tanker til deg! Veldig viktig å prate om tankene sine og eg takker for å kunne lese og følge med når eg er her i Sverige. Uansett skal du vite at eg er bare en telefonsamtale borte dersom du orker og trenger det! Savner deg masse søta! Utrolig glad i deg <3

20.04.2013 kl.19:55

Margrethe!!!! Smertefullt å les det her:/ du kommer tilbake til treninga, skjønna godt du savna den. Det e jo en så viktig del av dæ. Men du kommer tilbake, nu e det andre ting som krev fokus. Sånn e livet, realistisk sett! Det kommer perioda da andre ting må prioriteres, sånn som å bli frisk!! Du må bruk den positive innstillinga du har tilegna dæ på positive målbilda på kordan tida etterpå skal bli. Da har du hatt en tøff kamp, og har fått satt livet ditt i et perspektiv mange bare kan drøm om! Tenk så mye glede du bli å finn i ting andre bare tar for gitt; sånn som feks det å tren styrketrening igjen. Æ savna dæ her i Bodø på jobb. Man blir virkelig lagt merke til med et så fantastisk vesen som du har. Og du e fortsatt du Margrethe selv om du ikke kan gjør akkurat de tingan som du kanskje føl e dæ! Æ heia på dæ og send dæ mange positive tanka.....stor klem fra Monica

21.04.2013 kl.12:32

Stoooor klem fra meg, Margrethe :-)))

Tante Torunn

21.04.2013 kl.16:31

Tenke masse på dæ, vennen! Bra du skriv om de tøffe og tunge takan når du føle for det. Tåle du alt som skjer i livet ditt for tida, får jammen vi tåle å lese om det! Fortsatt god bedring, gla i dæ:)

Cecilie Jakobsen

23.04.2013 kl.00:11

Stå på Margrethe!

Du e knalltøff! Heie masse på deg!

Stor klem

23.04.2013 kl.20:00

Får virkelig klump i magen og tåra i øyan av å læs detta Magrethe! Fælt at du skal ha d sånn!:-( men du e ei tøffa og detta klara du! bare stå på, æ veit du klara d!<3 tænk på dæ absolutt kvær dag! bli fort bedre! love!<3

Ingeborg Sæternes

24.04.2013 kl.09:38

Jeg er glad jeg oppdaget denne bloggen. Jeg sjekker hver dag om det har kommet ny oppdatering. Selv om du skriver om sykdommen og de tunge periodene, så skal du vite at det har betydning. Det får meg til å innse hva som er viktig her i livet og å få et litt annet perspektiv på ting. Husker hvordan jeg satt og klaget over all snøen som kom dalende ned, oppå all den snøen vi hadde fra før. Så oppdaget jeg bloggen din og forsto at jeg må sette pris på snøen. Sette pris på livet slik som det er. For hva kommer jeg til å bry meg om hvis jeg selv skulle bli syk? Jo, jeg ville brydd meg om familien min. De små hverdagslige tingene, akkurat slik du beskriver det. Jeg hadde elsket snøen, så lenge jeg slapp å være syk. Jeg hadde elsket 5 kilo for mye på vekta, så lenge jeg slapp å være syk. For livet består av flest hverdager, hvorfor vente på noe bedre når man egentlig har det bra her og nå?

Jeg blir så imponert over hvordan du takler det. Men det er vel slik at man takler det man må takle. Jeg hadde sikkert gjemt meg under dyna om jeg hadde mista håret mitt og aldri vist meg frem igjen. Ikke før det hadde kommet tilbake ihvertfall. Men når man faktisk står i situasjonen så har man sikkert et annet syn på det.

Du virker som en tøff jente!! Stå på! Jeg gleder meg til oppdateringer fra deg (ikke misforstå, jeg gleder meg ikke over at du er syk). Men det er fint å kunne lese om oppturer når du har hatt en nedtur. For etter regnet synger fuglene ;) Også trenger jeg å lese dette når jeg syter for mye over småting ;) Lykke til videre :)

Anna

24.04.2013 kl.13:20

Sender deg masse positive tanker og ønsker deg all bedring i verlden!

Madeleine

24.04.2013 kl.18:27

Sender deg en varm klem og masse god bedring <3

Skriv en ny kommentar

Margrethe Myhre

Margrethe Myhre

28, Lenvik

Treningsglad jente fra Nord-Norge. Fikk livet snudd på hode 19.2.2013, da jeg fikk diagnosen beinkreft i høyre skulderblad. Etter lang og tung behandling, vant jeg kampen den 3.10.2013, med et skulderblad mindre. Nå starter veien tilbake til hverdagen!

Kategorier

Arkiv

hits