Berg og dalbane

Tirsdag 19. februar satt jeg meg i vogna på en berg og dalbane.. En lang berg og dalbane som kommer til å vare i måneder. Den har mange tunge oppoverbakker og bratte nedoverbakker.. Og den har uventede looper og skarpe svinger..

Jeg har ikke tatt denne berg og dalbanen før.. Men jeg vet at den er lang og til tider skremmende.. Jeg vet det kommer nedoverbakker og looper, men jeg vet ikke når de kommer.  

I løpet av min korte tid i kreftkarusellen har jeg allerede vært igjennom et par dype daler og noen kvalmende looper. Men etter regn kommer sol, ikke sant? Og etter dal kommer berg og den siste uka har virkelig vært et berg av noe som virker som evigvarende lykke! 

Mens jeg igår var på min 4. joggetur på 4 dager kom jeg fram til at jeg har absolutt ingenting å klage over!! Det er ingenting som kan hindre meg i å være glad! Et herlig øyeblikk. Det kaller jeg runners (sky) high!! 

Jeg har kreft ja. Og jeg har mistet håret og snart øyenbryn. Men jeg har jo alt jeg trenger. Familie, gode venner, god mat og rent vann. Klær som holder meg varm og ikke minst en kropp som tillater meg å trene selv om jeg har kreft. Ingenting er umulig. "Hva enn du tror du kan, eller ikke kan.. så har du sannsynligvis rett!"








 

Det at jeg i det hele tatt føler meg så bra i skrivende stund, at jeg glemmer at jeg har kreft, er en ubeskrivelig følelse. Det eneste som tilsier at jeg har en diagnose nå er et hårløst hode og en veneport under huden. 

Men selvfølgelig.. Jeg vet at snart kommer dalen igjen, når jeg på tirsdag skal ha kur nr. 3.. Men: Hvorfor ta sorgene på forskudd?? Når jeg heller kan smile og le med gode venner, trene og spise mat med god appetitt nå?!

Livet er herlig og til for å nytes! Så hvorfor ikke gjøre akkurat det? Isteden for å dvele over ting vi ikke har, nyt det du har her og nå! For det er alt vi har; nuet. Fortiden kan vi ikke gjøre noe med, så aksepter den som den er. Framtiden former du av det du gjør idag! Men ikke vent på den for den kommer når den kommer. Alt vi har er nå. Det er nå vi lever, verken i fortiden eller i fremtiden.. 

Og siden nuet er alt vi har, ble det spontantur til hytta idag i snøværet for en aldri så liten skitur.. Og med alt for mye ullundertøy ble det en særdeles varm affære!!







Forresten.. Jeg er ikke alene i berg og dalbanen.. i vognene bak meg sitter familien og venner. Alle er med, så jeg føler meg trygg.

6 kommentarer

Annette

07.04.2013 kl.07:05

Wow...for en innstilling! Jeg er imponert! Jeg har ingen anelse om hva du går gjennom,men med holdningen din er jeg ikke i tvil om at du kommer deg gjennom det. Lykke til videre!

Astrid Marie

07.04.2013 kl.14:01

Jeg er nesten på gråten hver gang jeg leser bloggen din. Litt fordi jeg syns ikke du fortjener dette, men mest fordi jeg er så vanvittig stolt over å ha blitt kjent med deg! Det du står for og den styrken du har er helt RÅ! Veninna mi sa det etter hun hadde lest bloggen at hun har lenge hatt vondt i skuldra og skal endelig få det sjekka ut. Hun sa også med skrekk i stemmen at hun hadde aldrig takklet kreft fordi hun ikke er i nerheten så sterk som du er! å høre henne si det gjorde meg enda mer stolt av deg! STÅ PÅ! masse hilsener fra Bodø. <3<3<3<3<3

Lissi

07.04.2013 kl.15:36

Sprekingen! Æ digger dæ Matussaen min! :D

07.04.2013 kl.16:13

Igjen klar du å rør mæ t tåra med fantastiske ord Margrethe! du e bare så sterk at æ blir mållaus! Tenk masse masse på dæ, og send dæ gode klæmma kvær dag!<3

kristinefargerik

07.04.2013 kl.17:05

Hihi du e jo mer oppegåanes enn æ e for tida :* Stolt av dæ <3

Tante Tora og Rasmus

12.04.2013 kl.17:14

Heia vennen!

Sender dæ mer garn, det va de to siste nøstan dem hadde igjen i den fargen. Det e to forskjellige farga(parti), så sjekk ka som e den rette før du tar det i bruk!

Regna oss fram til at du e ferdig med nok en tøff kur...! Da e det bare en ting å gjøre, hvile og bygge opp igjen, og det har du bevist nån ganga at du e god på:).

Tenke masse på dæ hver dag, og spesielt når du får kuran.. Syns du e så flink å takle alt som skjer. Du får satt ord på det, og e opptatt av å tenke positivt, det e bra! For vi vet alle at det e knalltøft og at det du skriv like gjerne kunne hatt et trist og håpløst uttrykk. Humoren og positiviteten din smitte over på oss andre, og får fram smilet. Når det e sagt, vet vi åsså at det e nødvendig å ta turan ned i kjelleren.. Heldigvis kommer du opp derfra med både stil og smil, vennen! Rasmus følger nøye med her, og hilser masse til gumor:)! Kjempe glad i dæ! Klemma fra oss her i Altabyen

Skriv en ny kommentar

Margrethe Myhre

Margrethe Myhre

28, Lenvik

Treningsglad jente fra Nord-Norge. Fikk livet snudd på hode 19.2.2013, da jeg fikk diagnosen beinkreft i høyre skulderblad. Etter lang og tung behandling, vant jeg kampen den 3.10.2013, med et skulderblad mindre. Nå starter veien tilbake til hverdagen!

Kategorier

Arkiv

hits