HJEM TRENING KOSTHOLD DIVERSE FAVORITTER

1 rsdag

I dag feirer jeg min frste gjenfdelsesdag. Det er n 1 r siden jeg fikk min frihet tilbake, ble koblet fra cellegiftstativet og tok mine frste steg ut av isolasjonsrommet p Radiumhospitalet i Oslo.

Min nye beinmarg og dermed immunforsvaret, var sterkt nok til at jeg endelig kunne vge meg ut i verden igjen. Jeg kunne starte livet, som hadde blitt satt p pause i februar 2013.


Utsikten fra sykesenga, 3. oktober 2013.



9 lange mneder var endelig over! 9 mneder med kraftig cellegift, operasjoner og amputasjon, frustrasjon og sinne, venting og lengsel..

Noen dager etter at jeg slapp ut av isolasjon fikk jeg lov reise hjem til nord igjen. Plukket med meg lille valpen Theo p veien hjem og var klar for starte livet etter kreftbehandlingen.

Til tider var det svrt skummelt vre p egenhnd igjen. Etter 9 mneder med sykehuset som mitt andre hjem, ble jeg vant til tryggheten der. Hvem skulle n gi meg antibiotika, blod eller blodplater om jeg ble drlig?! Men med en liten valp i huset, fikk jeg fokuset raskt over p andre ting.

Alt dette fles som en livstid siden. Det fles som om det er en annen person som forteller meg en rverhistorie om en treningsfreak som fikk kreft og mtte amputere.





Jeg tenker ofte tilbake p alt jeg mtte gjennomg fysisk og psykisk. Og jeg sitter igjen med en enorm flelse at takknemlighet. Jeg tenker ikke lengre p hva om jeg ikke hadde blitt syk? At jeg da hadde vrt der og der og gjort det og det i livet akkurat n. Om jeg ikke hadde ftt behandlingen ville jeg nemlig ikke vrt i live i det hele tatt. Jeg ville ikke ftt nyte det livet har by p. Jeg ville ikke ftt oppleve en ny sommer og en ny vinter..

Det er selvflgelig ogs dager jeg tar for gitt at jeg er frisk. Jeg klager over smtteri og surmuler. Men det gr ikke mange sekundene fr jeg tar meg selv i nakken og tenker tilbake..

I januar i r brukte jeg fortsatt medisiner, satt spryter i lret hver dag og slet med nervefeil og leddslitasje. Jeg klarte ikke g i trapper hjemme pga. smerter i leddene, ble sltt ut av migrene flere ganger i uka og mtte sove 2/3 av dgnet.Hr hadde jeg heller ikke i januar. Det begynte frst vokse i februar, 5 mneder etter avsluttet behandling.

N trener jeg bde styrke og kondisjon. Jeg jobber ca. 20 % som personlig trener og driver mye rehabilitering ved siden av. Det er frst nr jeg tenker tilbake, at jeg innser hvor langt jeg har kommet.




Ofte opplever jeg at folk blir store i ynene nr jeg nevner i en bisetning at jeg hadde kreft i fjor. Etter at jeg sluttet med parykk, fikk jeg ogs sprsml om jeg hadde klippet meg. Og andre tror ikke p meg nr jeg sier jeg er amputert og stamcelletransplantert, fr jeg eventuelt viser arr.

Jeg m rlig innrmme at alle disse reaksjonene alltid fr meg til smile!


Det er svrt lenge siden sist blogginnlegg og jeg har ftt mange sprsml og hvordan jeg har det. I sommerferien har jeg tatt meg helt fri fra alle forpliktelser, s da ble det lite blogging. Det ble heller smturer i skog og mark, en liten tur til Stavern p aktivitetsuke med andre beinkreftpasienter og familiebesk i nord. Her er litt bilder fra sommeren:






Formen har vrt helt fin, bortsett fra en liten runde med matforgiftning og en liten forkjlelse akkurat n. Men det betyr vel bare at immunforsvaret funker relativt bra.

Hver 3. mned har jeg hatt fine kontroller p sykehuset i Troms, men har fortsatt litt hye leververdier. En stund fryktet jeg ogs tilbakefall grunnet store smerter i venstre hndledd, lik de jeg hadde i skulderen. Det viste seg heldigvis kun vre en kraftig senebetennelse og en liten cyste. Akkurat n venter jeg p operasjonsdato for f ordnet opp i denne betennelsen.

Ellers s nyter jeg dagene her Troms med lille Theo, med strikking og mange andre smprosjekter. Kalenderen blir raskt fylt opp, s dagene flyr.

Inntil neste innlegg; Ha en fantastisk hst!!



The Good Life

MYE har skjedd siden sist jeg ga lyd fra meg her. Livet har virkelig begynt ta form igjen og ret som gikk blir mer og mer fjernt.

26.2 var jeg p min 2.kontroll p UNN i Troms. Alt s flott ut og legen var svrt fornyd med fremgangen. Lungene mine var fine og blodverdiene var s smtt stigende (tross at de fortsatt ligger p 1/5 av normalverdi). M innrmme at jeg var bde stresset og nervs fr kontrollen. Dette fordi kreftlegene i Oslo hadde sett "sm korn" i lungene mine i november.. Og de kunne ikke si hva det var, bare at vi mtte holde ye med det.. De var n borte!

Jeg har ogs rukket bli et r eldre siden sist. Noe som denne gangen ble feiret med kjente og kjre, ellevill jubel og knallform!! P dagen i fjor lovet jeg meg selv at neste bursdag skulle bli super, siden jeg p davrende tidspunkt l p 4-mannsrom og fikk min 2.cellegiftkur p UNN.


Bursdagsfeiring 2013..


Bursdagfeiring 2014!!!

Rett etter en srdeles vellykket bursdagsfeiring, dro jeg p 3-ukers rehabiliteringsopphold p Kysthostpitalet i Stavern. Sist gang jeg var der, i desember 2013, var formen svrt drlig ettersom jeg nettopp hadde avsluttet behandlingen med hydosecellegift. Denne gangen derimot, var energien p topp!


I lpet av de tre ukene, som var fylt med solskinnsdager (savnet ikke regn og sludd nordp da akkurat), fikk jeg prvd ut mange ulike aktiviteter. Det ble mer klatring og svmming, som jeg fikk prvd litt ut sist gang jeg var der. N ble det 1000m bryst, noe som var en oppgradring fra de 50m som jeg klarte i desember! Det ble klatring i vegg med heng, etter lyper og farger, og denne gangen UTEN fatle!

En aktivitet som virkelig gjorde oppholdet fantastisk, var da jeg og idrettspedagogen tok en spontantur med kajakker langs kysten. Rett fr jeg ble amputert i fjor, ble jeg lovet at til neste r skulle jeg f padle kajakk igjen! De ordene satt seg godt fast i bakhode, og ENDELIG fikk jeg oppfylt det nsket! Det var helt vidunderlig sitte med solen i ansiktet, hav p alle kanter og en enorm mestringsflelse!



Reiste hjem fra Stavern tordag 10.4. En natt hjemme, s rett til Troms i ny leieleilighet!! Helt herlig endelig f vre selvstendig igjen, noe som br vre en selvflge nr man har rukket blitt 28 r. Lrdag 12.4 feiret vi pappa's bursdag p resturant. Da maten ble servert, s jeg at det l en konvolutt under bestikket mitt. I brevet sto det: "Margrethe: Gratulerer med din frste leilighet"! Trene trillet i gledesrus over endelig eie egen leilighet!! Gjett om jeg ble overrasket!! S da ble det innflytting og oppsigelse p samme dag av leieleiligheten!

N er det eksamenslesing og trening som opptar mesteparten av tiden min, noe som jeg trives godt med. Gulrota er at etter de to siste eksamene den 22.mai, er det innflytting i ny leilighet! Hva som skjer videre, vil tiden vise..

Min trofaste, lille Theo ble med meg p flyttelasset til Troms. Han hilser s mye!




Til slutt vil jeg dele en liten video som ble gjort av avisa Nordlys her i Troms i mars, i forbindelse med Krafttak mot Kreft:

(klikk p bildet, videoen finner du nederst p siden)




Ha en fin vr s lenge!

1 r inn i mitt nye liv

For nyaktig 1 r siden, 19.2.2013 kl 15:00, satt en lege seg ned fremfor meg. Han tok hnden min og s p meg med et kaldt ansikt. S sa de ordene som absolutt ingen vil hre: "Stlsett deg, du har kreft"!


Det er underlig tenke tilbake p de dagene, den uken, hvor livet mitt ble snudd p hode. Jeg gikk fra vre "100 %" frisk til vre alvorlig syk kreftpasient over natta. Jeg husker det som om det skulle vrt i gr, men alikevell er det s utrolig langt unna, s fjernt.


N, i skrivende yeblikk, fler jeg meg helt frisk. Kreftfri og med mye ny og god energi. Jeg ser frisk ut, bortsett fra manglende manke og en permanent senket hyreskulder. Derfor er det ekstra rart tenke at for bare noen mneder siden var jeg en HELT annen plass. Koblet opp til slanger, likblek og hrls, kun nok energi til g p badet og tilbake, delagt tarmsystem, pne sr i halsen, hasteinnleggelse p akutten pga febril nytropeni..

Det var et annet liv, en annen hverdag.. en hverdag hvor livet handlet om prve holde motet oppe, ta en kur om gangen, eller bare en dag om gangen.

Det siste ret har gtt fort! Og bra er det. Det er godt vite at den tunge tiden er over og at jeg n kan fokusere p fremtiden. En fremtid som jeg kan forme selv. Selv om ret har gtt fort, har det likevell i yeblikkene gtt utrolig sakte. Nr jeg tenker tilbake p enkelthendelser virker det som om det gikk 5 r i fjor.. tiden gikk aldri fort nok. Nr jeg l der, fullproppet med ddelig cellegift, kastet opp konstant, ringte etter legen, flte meg hjelpesls og alene.. da gikk tiden aldri fort nok.


Jeg brukte tiden til tenke, til filosofere og livet jeg hadde levd. Over alt jeg hadde gjort, alle jeg hadde mtt. Alle gleder og sorger som jeg hadde opplevd. Jeg tenkte lite p fremtiden.. jeg turte ikke.

Samme dag som jeg fikk diagnosen Ewings sarkom, begynte jeg skrive dagbok igjen. Her er et utdrag av det jeg skrev den 19.2.2013:

"Herved den lengste dagen i mitt 26 r lange liv.. "Stlsett deg n, det er kreft!" Man skulle tro at i det yeblikket, s falt verden sammen og alt ble tomt.. spesielt nr alle begynner si "Lykke til" til deg.. men NEI!! Jeg skal bli frisk! Jeg skal springe, trene, reise og gjre alt det jeg vil til jeg blir gammel og gr! ..med masse ste, sm barnebarn! Veien kan bli tff, men den skal jeg g!

I skrivende stund fler jeg meg frisk og rask, men sliten i et overfylt hode. Tanker og flelser har det blitt mye av idag. Jeg gikk fra vre en frisk, idrettsstudent og personlig trener p mandag til vre innlagt kreftpasient p Radiumhospitalet i Oslo neste dag. Surrealistisk er det! Beskjeden kom som et sjokk ja, men da jeg p selveste Valentinsdagen fikk beskjeden om at jeg hadde en "Tumor i scapula" , fikk jeg tid til se livet passere i revy allerede da..

I dag har det vrt mange underskelser. Frst blodprver, s rntgen av lunger og skuldre. S MR med konstrast i 1,5 timer. Deretter CT i full fart. S ble det endelig litt mat og koselig besk og kusine med barn. Rett etter de dro, ble jeg kalt inn til biopsiprve av svulsten og svar.. S snn gikk det, starten p et nytt kapittel, en ny erfaring, opplevelse og utfordring. Jeg tar den p strak arm!

Jeg skal bli FRISK!"


Jeg bestemte meg for at dagboken skulle vre "pen". De som ville skulle f lese i den. Jeg ville dele tanker og flelser, for jeg viste at om jeg skulle sitte alene med alt, ville det bli for tungt.. Jeg skrev lister over hva jeg ville gjre for jeg dde. Jeg fikk prate mye om dden med fagfolk og familie. Jeg var s redd. Redd for bli s sliten at jeg bare ville gi opp en dag.

De pflgende dagene besto av flere tester og underskelser. Beinmargspve i hoftekammen, hvor de borret et hull igjennom hud og bein. "Dette kan gjre litt vondt, for man kan ikke bedve helt inn til beinet", fikk jeg vite mens jeg l p siden p benken.. med en svr nl inn i hofta.

Jeg ble innkaldt til samtale om nedfrysing av en eggstokk, ettersom jeg mest sannsynlig ville bli steril av behandlingen. Jeg takket nei. Ville spare kroppen for mer pkjenning. Men alikevell var jeg glad.. Glad fordi dette tilsa jo at jeg hadde en fremtid..

Beskjeden senere i uka om at jeg ikke hadde spredning til lungene kom som en engel fra oven. Gledestrer og jubel. S ny sjokkbeskjed; Trolig mtte hele skulderbladet fjernes.

Opp i alt dette som fltes som en annen dimensjon, hadde jeg en uforklarlig god flelse i meg. N viste jeg hvorfor jeg hadde gtt med s mye smerter de siste rene. Jeg viste hvorfor jeg aldri hadde energi og hvorfor jeg konstant flte meg utmattet.

Jeg husker s godt morgenene.. nr jeg vknet opp i sykesenga p Radiumhostpitalet med trer i ynene. Vknet opp fra ste drmmer, til virkelighetens mareritt. Jeg nsket vkne p ordentlig. Vkne opp i Bod, g til skolen, p jobb og mte vennene mine. Men jeg vknet alltid opp med angst og kreft istede.

Svulsten var strre enn forventet.. og skulderbladet var s lite og tynt. Mens jeg l i MR-maskinen, hrte jeg p en lt som fikk trene til trille.. "I was born with broken wings..!"



Treningsglede

Det sies at tiden flyr nr man har det gy. Det er noe jeg m si meg enig i! Den siste tiden har virkelig flydd. Siden jeg vget meg inn p treningssenteret for frste gang p over et r, 3. juledag i fjor, har det skjedd MYE! Motivasjonen til komme seg i form igjen er p topp og energien er bedre enn p lenge selv om immunforsvaret er uforandret.


Bde styrke og kondisjon har kommet seg merkbart p disse 6 ukene. Det er en befriende flelse kunne springe bde 4x4-intervall og geriljakardio igjen, nr jeg vet at for bare noen mneder siden l jeg p radiumhospitalet og kjempet! Det gir meg en enorm treningsglede!


Min amputerte hyreside har ogs vist store fremskritt. Selv om jeg verken kan rotere eller lfte armen, trener jeg bde nedtrekk, chins og svmmer bryst, crawl og rygg!! Igjen: ALT ER MULIG!

Jeg byer meg i stvet for onkologene, kirurgene og fysioterapautene som har hjulpet meg hit jeg er idag. Og at de overbeviste meg om at resultatet ville bli bra, bare jeg ga det tid. I min fortvilelse i fjor, trodde jeg verken p at resultatet ville bli bra eller at armen ville fungere.. jeg s for meg en tung hverdag med mye isolasjon og mange hjelpemidler. Men neida!! Det eneste hjelpemidlet jeg har brukt hittil, er et spesiallaget fatle fra Aktiv Ortopedi.



Tross et SVRT drlig immunforsvar, lever jeg som normalt. Jeg tar ingen undvendige sjanser, men jeg tillater meg selv trene, svmme, reise kollektivt og gi mange, gode klemmer. Det kan ingen ta fra meg!

Og det spirer og gror.. P 4 uker har det endelig begynt skje ting p eggeskallen. Babydunet har begynt vise seg. Snart er det ikke lenge til jeg kan rocke en fresh og kort frisyre!



2013 i bilder

2013 startet med at et hus i nabolaget brandt til grunne.. desverre med huseier. Utenfor sto naboer uvitende om hva dette ret ville bringe. Enkelte av osssto igjen med en ekkel mageflelse om at ret 2013 kom til bli et utfordrende r. Det viste seg stemme! Dette ret har vrt det mest utfordrende ret i hele mitt 27 r lange liv. Det har vrt nedturer og oppturer. rethar byddp dyre erfaringer og forandringer som vil prege meg resten av livet.. men nr noen sier at jeg skulle vel nske at jeg var foruten dette ret.. tar det lang tid fr jeg svarer..








Var p mitt sterkeste fysisk, da problemene begynte melde seg for fult..Skuldersmertene som jeg lenge hadde ignorert begynte bli s voldsomme at de gikk utover skole, jobb og det sosiale.



Mange underskelser ble gjennomfrt i Bod, for jeg ble bedt om dra til Radiumhospitalet i Oslo den 18. februar 2013.. fortsatt uvitende om hva ret ville bringe..





Etter flerfoldige underskelser ble det konstatert: Beinkreft i hyre skulderblad. Fem dager senere fikk jeg vite at det IKKE var spredning, lpet ble lagt, veneport ble operert inn og jeg var s klar jeg kunne bli.









Lokkene falt allerede 2 uker etter frste kur, og immunforsvaret fikk seg en kraftig smell. Dermed ble det inn og ut av isolat bde i Troms og i Oslo hele behandlingsperioden fra februar til oktober.




Det viste seg at hele skulderbladet mtte fjernes, eller amputeres. Jeg fikk god informasjon om hva dette ville medfre, noe som var svrt tungt godta for en personlig trener.. Men nske om leve og bli frisk, var viktigst!




Operasjonen var svrt vellykket! Kirurgene var fornyde, smilet mitt var p plass igjen, tross store smerter og mye smertestillende.



Oppi alt styret med operasjoner, cellegift og isolasjon, fikk jeg og May Linn gjennomfrt bacheloroppgaven vr! Det var en sann glede holde oppgaven i hnda!!



S kom beskjeden om at cellegiften ikke var nok effektiv, og at jeg mtte ha kraftigere behandling.. Hydosebehandling med stamcellesttte. Dermed mistet jeg alt av immunforsvar, "dde og gjennoppsto" og isolert i 3 uker fr jeg fikk flagg og var FRI og FRISK!!!


Hjemme med min nye flgesvenn Theo, og lange, late dager. I desember 2013 dro jeg p rehabilitering til Stavern, noe som ga meg nytt pgangsmot!






Det var rart vre tilbake p treningssenteret for frste gang p nesten et r! Men jeg ER iallefall tilbake! N har jeg startet p veien tilbake. Denne gangen med en svrt sterk psyke og en noe mindre sterk fysikk.



Jeg er s takknemlig for at jeg fikk feire jul og nyttr dette ret ogs! Frisk, i relativt god form og med venner og familie! Jeg er s glad for at jeg fikk en bekymringsfri jul og et fint nyttr i fjor, uten ha en diagnose hengende i bakhode!

Jeg er spent p hva det nye ret vil bringe! Jeg hper p mange smil, mye latter, varme klemmer, gode samtaler og mange hyggelige opplevelser. Det nsker jeg ogs til alle der ute i dette langstrakte land; Mtte det nye re bringe dere alt dere mtte nske dere!!

Godt nyttr!

Bryllupsdag

Var fantastisk komme hjem til denne lille Theoballen! Aldri sett s mye gjensynsglede fr!! Han har ikke latt meg g ut av syne siden.

Gratulerer s mye til mamma og pappa p deres bryllupsdag idag, p selveste lillejulaften! 33 r! Hurra for dere to! Dere er fantastiske!

Ftt ordent meg handicapkort ogs! Kommer godt med i en travel juletid! Vipper og bryn har endelig begynt vokse for fult!! Ser nogenlunde normal ut igjen gitt!!

Fikk til en liten treningskt p lrdagen. Intervaller p mlla og styrkevelser p ryggen! Utrolig digg kjenne endorfiner! Frste treningsbilde p nesten et r.. Blitt litt tynn, s n skal det feites i jula!

Var p hyggelig lillejulaftensbesk hos de beste vennene! Godt se kjente og kjre igjen. N har juleroen senket seg, Theo har ftt p seg juleslyfen og det gledes til enda en herlig jul med familie og venner! ..og flere gode minner!!

Hper alle der ute fr en fortreffelig jul og et fantastisk nyttr!

Ingenting er umulig!

Ingenting er umulig bare du tenker kreativt og finner alternative lsninger!

Bra start p dagen. Tidlig opp og helt til topps! Mestring p hyt niv!!

Life in Rehab


N har jeg vrt i Stavern i to uker. M si det er virkelig vakkert her, tross lite julestemning. Utsikten fra senteret minner mer om sensommer enn vinter!

Dagene bestr av ulike aktiviteter, mat, flere aktiviteter og mer mat. Jeg har funnet ut at jeg kan svmme bryst, tross at jeg ikke klarer lfte hyrearmen mer enn 20 grader ut fra kroppen fremover!! Jeg kan klatre med armen i fatle. Jeg kan fortsatt spille badminton og basket, men da kun med venstre arm.

Det er godt kjenne mestring igjen, nr man er blitt fratatt s mye..

Ettersom kroppen tler lite etter hard cellegiftbehandling, fr jeg "nskekost" p senteret. Matkunst!! Det gr mye i egg, fisk, kjtt og grnnsaker. Et typisk lavkarbokosthold med andre ord. Kroppen har respondert bra, og migrenen har holdt seg borte.

I et forsk p finne julestemningen, mtte jeg lage litt pynt. De har en hndverksavdeling her, hvor jeg tilbringer mye tid p ettermiddagen. Lager julegaver, med lydbok p ret.

Hper p f komme hit p sommeren. Havet er s fristende!

Torsdag 19.12 drar jeg hjemover igjen. Savner Theo s enormt mye!! Men fr det, skal jeg nyte de siste dagene med trening, sol og varme!

They tried to make me go to rehab..

..I said yes, yes, yes! God frste sndag i advent trofaste lesere! Imorgen er det p tide med litt rehab p meg. Det vil si; rehabilitering p Kysthostpitalet i Stavern. Der blir jeg hele adventstiden. Er spent!

Siden sist har jeg vrt tilbake p Radiumhospitalet i Oslo for min frste kontroll. Var nesten godt komme tilbake dit, trygt p en mte. Det var jo mitt andre hjem, dette ret. Var mer p sykehuset enn jeg var hjemme.


P Radiumhospitalet var det fulle dager med underskelser fra mandag til onsdag, fr jeg fikk dra hjem igjen til babyen min, Theo. Ble gjennsynsglede der i grden kan man si! Ble mye stikking, radioaktivt stoff, scanning, og rntgen i Oslo.. m i blodrene og r i hode til slutt.. Fikk allikevel tid til bde koselige besk og god mat i godt selskap!

MR-underskelsen var fin, hjerte og nyrefunksjon var veldig bra, tross hydosebehandlingen (jippi!), mens p CT av lungene kunne legene se noen sm korn.. Det er vanskelig si hva dette kan vre, men jeg velger ha en positiv innstilling! De skal holde ye med lungene mine, og gjennomfre kontroller ofte.

Blodverdiene er s smtt stigende. ENDELIG!! Men fortsatt ikke noe skryte av. Det synker i hvertfall ikke. Da er jeg frnyd! Litt vipper og bryn har jeg ogs ftt!! Det gjorde godt for speilbildet. Men hret p hode lar vente p seg.. da blir jeg "Miss Eggeskalle" denne julen.

Siden jeg kom hjem har ogs energien og matlysten blitt bedre. Har blitt noen gode, hjemmelagde mltider i det siste som mousakka, kyllingbuger, Thaisuppe, proteinvaffler og pepperntter for nevne noen. Alt er lavkarbo, sukkerfritt og glutenfritt. Det viser seg vre det eneste som funker mot migrenen min. Anbefales prve om du sliter med hyppige migreneanfall!

Akkurat n sitter jeg i sofakroken hjemme, med Theo ved siden av meg (som storkoser seg med sitt nye hundebein), snen faller stille ned ute og julestemningen er virkelig til ta og fle p! N m jeg pakke kofferten fr jeg venter nesa srover i morgen tidlig. Skal komme med oppdateringer fra rehaben i Stavern ogs.

Ha en herlig sndag s lenge!

Din historie

Siden jeg kom hjem for over en mned siden, har blodverdiene mine sunket gradvis.. Ikke vet jeg hvorfor, bare at det er vanlig at verdiene kan svinge litt etter at jeg fikk stamcelleoverfring for snart to mneder siden.. Jeg har n svrt lavt immunforsvar, akkurat godt nok til ikke mtte sjekke inn p isolat igjen! Blodplatene er ogs svrt lave slik at sr og blmerker bruker lang tid p hele..

Det er fem uker siden jeg fjernet vap'en, eller min utlagte blodre som jeg likte kalle den. Igjennom den fikk jeg cellegift, blod, blodplater, stamcellene og det ble ogs tatt blodprver av den. Dermed slapp jeg bli stukket i en arm flere ganger for dagen.


N sitter jeg igjen med fem nye arr p kroppen. Et stort som et, som svinger seg over det som er igjen av hyre skulder og ned p ryggen. Tre p venstre siden av brystet etter den siste vap'en, og et under venstre arm etter den frste vap'en. I begynnelsen hatet jeg arrene.. N ser jeg p de som en fortelling og livserfaringer. De minner om hva jeg har vrt igjennom, som om det skulle vre fare for at jeg noen sinne kom til glemme det!


Dette ret ble alts et kapittel av min historie. Uansett hvor mye jeg skulle nske jeg kunne viske den bort, er den den. For evig og alltid, en del av meg.

Alle har en historie fortelle. Noen brer den synlig p kroppen, noen brer den med seg i tankene og noen begge deler. Personen ved siden av deg p flyet eller i bussen kan ha opplevd noe du aldri kunne ha forestilt deg. Den gamle mannen som lager k i butikken kan ha mistet familie og alt han eide i en brann. Den unge, moteriktige jenta i klesbutikken kan slite med alvorlig depressjon og spiseforstyrrelse.

Mange dmmer folk ut i fra hvordan de ser ut, kler seg eller hva de sier. Hvorfor ikke starte med tenke at alle har sin historie, for s evt. bli bedre kjent med vedkommende? Jeg har selv mtt mange i lpet av dette ret, som frst kunne fremst som stille og tilbaketrukne. Men etter et "Hei" og litt smprat blomstret de og la ut om reiser til fjerne sten for finne seg selv, flerrige kreftkamper eller de siste ukene av livet.

En liten tankevekker bare..

Og tross alle arr, synlige og usynlige, s fortsetter vi smile, leve og lage nye minner og historier.

Snart p egne bein igjen!?

Tusen takk for gode migrenetips! Har ikke hatt migrene siden sist innlegg (bank i bordet!!). Jeg har prvd legge om kostholdet litt, sove mer og stresse mindre. Det fungerer bra s langt!

Formen har faktisk begynt stige merkbart de siste dagene. Det gjr ikke lengre vondt g i trappa, mat smaker godt og jeg har tilogmed gtt turer med Theo FR frokost og trent styrke p bein!! Helt fantastisk kjenne litt stlhet etter trening og ikke etter cellegift.

Lengselen etter ha sitt eget krypinn har kommet snikende, slik jeg hadde fr jeg ble syk.. Jeg mtte bo hjemme mens behandlingen pgikk og en stund etter. Men det er ikke meningen at man skal bo hjemme nr man snart er 28 r, og jeg er n klar for starte livet p nytt!!

Jeg drmmer om et lite hjem til meg og Theo hvor vi kan nyte rolige dager og dra oftere p besk til kjente og kjre. Her p lille Finnsnes er det f kjente, bortsett fra mor, far og lillebror. Det er i Troms jeg har de fleste jeg savner.

Dette blir dermed en liten annonse, hvor jeg sker etter en leilighet i Troms som jeg og Theo kan leie fra nyttr.

Vet du om en fin, liten leilighet i Troms som jeg kan kalle mitt nye hjem p nyret, s rop ut!!

Og om det ikke kommer frem i denne bloggen, s er jeg svrt rolig, ryddig og ryker ikke. Jeg er ogs en sikker betaler og skal tilbake i jobb som Personlig Trener s snart kroppen tillater det .

Kontakt meg gjerne her, eller p mail: Margrethe86@gmail.com



Migrene-Maggen is back..

De siste dagene har vrt tffe.. Har vknet med migrene og sovnet med migrene.. Begynte bli skikkelig plaget bare noen dager etter hydosebehandlingen. Har vrt mye plaget med migrene i oppveksten, og etter nesten 10 r uten plager, har den altoppslukende hodepinen desverre kommet tilbake.

Det er ikke bare hodepine som er tff.. Frst kommer den skalte "auraen".. Det starter med en lysprikk midt i synsfeltet som gnistrer og vokser gradvis. Prikken blir til en sirkel som flger synet hvor enn jeg ser, og skygger for det jeg prver se p. Et irriterende motsatt tunnelsyn oppstr. Jeg kan se p min hyre hnd, men kun se den venstre som er 10 cm unna.

Nr den gnistrende sirkelen har forsvunnet ut av synsfeltet, eller bak i hode, starter hodepinen!! Og den kommer brtt og voldsomt! Det er akkurat som om det n gnistrer i hjernebarken og i tinningene!! Hvis migrene hadde hatt lyd, ville en skrapende tinitus-lyd vrt passende. Hode dundrer og synet forsvinner.

Jeg har da inget valg enn g legge meg for dagen.. uansett om jeg nettopp har sttt opp, eller om jeg satt midt i middagen. Et par paracet for spare kroppen for exorcist-aktige bevegelser utover natta.. Neste morgen, om jeg er heldig, kjennes kun etterdnningene av nattens fyllefest i hode.

Unng sjokolade (noe jeg ikke har spist siden jeg var 13 r!!), unng koffein, rdvin, ost og appelsiner. Unng sterkt sollys, blinkende lys, stress, f nok svn og vann. Jeg har prvd mye rart for slippe migrenen.. som om kroppen ikke hadde ftt nok n!?

Om du kjenner noen, eller selv sliter med noe lignende.. Har du tips til hvordan jeg kan gjre situasjonen bedre? Eller hvordan bli kvitt migrenen en gang for alle?

En ny dag

Lite har skjedd disse to frste ukene hjemme etter siste kreftbehandling. Kort oppsummert; spist godt, sovet mye og slappet mye av foran tv'en med Theo p fanget.

Energien har virkelig gjemt seg godt.. Knr og ankler blir raskt vonde etter for mye ging (!!!), s da blir det enda mer avslapning og svrt lite bevegelse.

Tankene rundt denne tte mneders transformasjonen slr meg ofte i disse dager. Det fles ikke som om det var lenge siden jeg sprang intervaller, kjrte tunge treningskter og var bde student og personlig trener.. Og n, kort tid etter, er jeg halvveis sengeliggende, sykemeldt, nyter de f timene med en tanke energi, gruer meg til g i trapper pga. smerter i ledd og nedbrutt muskulatur.. Lista er lang.

Klart jeg blir rastls.. Men det er virkelig n jeg lrer nyte, ikke bare de sm yeblikk i livet, men de bittebitte sm yeblikkene. Som nr Theo blir s glad for se meg at han gjr sin lille dans og tisser p seg. Som nr sola skinner i trtte yne, en iskald, men ny morgen. Som nr maten smaker litt bedre enn dagen fr. Som nr jeg klarer g opp hele trappa uten mtte ta pauser. Som nr blodplatene har steget med noen f prosenter, selv om resten av verdiene har falt.

Jeg har verken vrt p besk eller hatt besk siden jeg kom hjem.. Har jeg savnet det? Bde ja og nei. Jeg er alt for sliten til ha lange besk og er redd for smitte pga. immunforsvaret mitt, som er p ca 1/4 av normale verdier. Men jeg savner de gode samtalene og nrvret. Men jeg vet det kommer, og jeg gleder meg! Imellomtiden holder Theo meg med godt selskap!



1. uka hjemme

I en uke har jeg vrt hjemme n. I en uke har jeg lagt meg kl 20:00 hver kveld og vknet 12 timer senere, men ikke uthvilt.. I en uke har jeg spist det jeg har hatt lyst p, men uten god appetitt og uten smakssans.. Energien er fortsatt sporlst forsvunnet og kroppen verker overalt..

Dagens blodprver stemte ogs overens med hvordan jeg fler meg.. Verdiene var langt nede. De har sunket en god del p en uke, s det blir spennende se hvordan dette utvikler seg fremover..

Ellers s bruker jeg den lille energien jeg har til kose meg med Theo! Snen kom idag, noe som Theo elsket! Etter litt ellevill leking i nysnen, ble lille Theo forvandlet til en eneste haug med snballer. Dermed ble det en liten stuss av barten og smfotan. Han er jo nesten ikke til kjenne igjen, men like sjarmerende!

Planene fremover n er og s smtt prve trene litt igjen, slik at trappa ikke lengre blir en kamp. S blir det litt fysioterapi fremover og forhpentligvis litt lengre turer ute om knrne tillater det. Lengste turen hittil var p 15 minutter rundt nabolaget.. Virkelig p bunn.. Men da kan det bare g en vei: Oppover!!

Lille Theo



Jeg har ftt meg baby!! S lenge jeg kan huske har jeg alltid nsket meg hund. Men pga. skole, flytting, allergiske ssken og tid, har det bestandig vrt en eller annen unnskyldning for utslette det. N er det slutt p bde unnskyldninger og tlmodighet.

Mens jeg var under behandling i Oslo, dagdrmte jeg ofte om hvordan min nye tilvrelse med hund ville bli. Jeg fant navn, Theo, og gledet meg bare mer og mer for hver dag. Det var godt ha noe slikt se fram mot, mens jeg gjennomgikk tung behandling.

Noen m ha lest drmmene mine, for bare dager fr hjemreisen fant jeg lille Theo! Han er perfekt! S p tirsdag fly jeg hjem til Finnsnes fra Oslo, og p hjemveien hentet jeg min lille solstrle: Theo, som han het fra fr! Virkelig ment to be!!

Livet som smbarnsmor er hektisk m jeg si! Men jeg digger det! Theo gir meg s mye livsgnist og lyser virkelig opp! ha et lite nste som er avhengig av deg, blir overlykkelig hver gang han ser deg, og M sove i armkroken din, er utrolig givende!

Jeg har helt glemt at jeg nettopp har vrt igjennom den tyngste kreftbehandling som tilbys, glemt at jeg har fjernet mitt hyre skulderblad pga. beinkreft. Og alt det takket vre lilleTheo som holder meg opptatt! Jeg kjenner i blandt at jeg er svrt sliten ja, men da gr jeg bare og legger meg litt.. S kommer Theo og legger seg tett inntil. Perfekt match!

Et trinn opp, to trinn ned



Vkna idag med kraftig migrene!! Fikk s vidt opp ynene, ettersom hele venstresiden av hode skrek av smerte! Med smale yne tvang jeg i meg frokost, fr blodprvetaking p Radiumhospitalet. Fikk en seng ligge i, mens de tok prvene. Hpet p at de smertestillende tablettene jeg fikk funket, men rett etter blodprvene kom migrenekvalmen!! Rakk rske til meg spyposen fr magen vrengte seg gang p gang.. Det var den frokosten og de tablettene.. Klarte sove litt etter det, og migrenen gikk et par hakk tilbake. Tuslet tilbake til hotelle for prve lykken igjen me litt lunsj. Gikk greit, bortsett fra delagt smakssans. Dagen har ellers blitt tilbragt i senga. Enormt slapp og sliten idag.. Kjennes ut som knrne og anklene mine sprang maraton i gr! Imorgen blir det tidlig opp, blodplateoverfring og operasjon. Skal endelig f fjerne den ledninga som har forsynt kroppen min med diverse flytende medisiner de siste mneden! Gleder meg!

Et lite steg om gangen



Dette vil ta tid.. Vknet opp idag mer sliten enn noen sinne! Bena var av bly og jeg mtte rulle meg ut av senga fordi magen ikke var sterk nok til f meg opp! P bade mtte jeg sitte, fordi beina skalv.. Dagen har gtt til kjempe seg inn i klr, ut fra hotellrommet og ned i hotellrestauranten.. Dristig som jeg er, prvde jeg meg p trappa, isteden for ta heisen ned en etasje.. Kom meg vel ned OG opp, men fikk skyhy puls og s stjerner! Jeg prvde f i meg frokost, lunsj og middag idag.. Men ettersom smakslkene mine har tatt kvelden smaker alt bitter tomatsuppe! Luktesansen derimot fungerer i beste velgende! All mat lukter fantastisk!! Men smaker grusomt!! Dermed foregr det en liten indre kamp om f i seg denne velduftende og viktig nringen, selv om den ikke kan nytes.. Men m man, s m man!! Jeg vil ha energien tilbake! N!! Men jeg m nok bite i det bitre-tomatsuppe-eple, og gi kroppen den tiden den trenger. I mitt hode er jeg ferdig med behandlingen, frisk, fri og klar for leve et normalt liv igjen! ..men kroppen er desverre s svak og nedbrutt som den aldri har vrt fr.. Jeg gr fortsatt p medisiner mot diverse infeksjoner, det vil bli r med rehabilitering av skulderen, jeg m tilbake p sykehuset p jevnlige kontroller i fem r, s et "normalt" liv blir det nok akkurat ikke.. Det er klart livet vil vre annerledes etter ha hatt kreft og vrt igjennom operasjon og cellegift. Det som virkelig har sltt meg idag, er at kroppen vil aldri bli slik den var fr og det er noe som jeg bare m godta.. Det var en tung tanke fordye.. Jeg har lovet meg selv tenke minst mulig p hvordan kroppen var fr disse 8 mnedene.. Men iblandt kommer desverre frustrasjonen, savnet og tankene om alt jeg klarte fr.. Som jeg aldri kommer til gjre eller klare igjen! Det er tft.. Tapet og savnet! Det er da jeg m riste meg selv og si: DU LEVER OG DU FIKK BEHOLDE ARMEN!!!! Da blir det lettere takle.. Det setter ting i perspektiv. Hva er viktigst? klare mange hang-ups, eller leve?

Beret

Frste dag med frihet har gtt slag i slag. Og n fles det som om tiden har ftt rakettfart igjen! Fikk enda et flagg idag, av mine kjre kusine. Selv om hun har jobb og barn har hun alltid stilt opp med mat og selslap p Radiumhospitalet. Og selv p hennes egen bursdag kommer hun for gratulere meg. Gratulerer med dagen Anita!! :-)

Rett etter frokost ringte telefonen.. Avisa Nordlys! I vr skrev de en artikkel om meg i Troms, om krefttypen og behandlingsforlpet. Effektive som de er, hadde de n ftt med seg det glade budskapet i gr! Dermed ble det telefonintervju og bildetaking p ettermiddagen.

Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle bli intervjuet og tatt bilde av, rett etter endt hydosebehandling.. Mens jeg er p mitt aller svakeste! Men jeg er glad og beret over at de tar seg tid til det. For budskapet jeg vil formidle er svrt viktig!

Jeg vil dele min historie p godt og vondt. La de som vil, f et innblikk i hvordan det er g fra vre ung, sterk og frisk til bli alvorlig syk kreftpasient. Jeg fler meg mindre alene nr jeg fr dele erfaringene. Nedturene blir lettere takle, og oppturene blir enda bedre!

Man m vre sterkt bde fysisk og psykisk for komme seg igjennom noe slikt. Om man er pen og deler opplevelser er man aldri alene. vre alene med kreften ville vrt for tungt! Jeg er s utrolig takknemlig for all sttte jeg har ftt i lpet av denne tiden, bde fra kjente og ukjente! At en du aldri har mtt, grter for deg, er virkelig rrende!! vite at det er mange som heier p meg, gir meg styrke og pgangsmot!! Tusen takk til alle som har hjulpet meg igjennom dette p ulike mter! Jeg er evig takknemlig.

Akkurat n er jeg p pasienthotellet. Fler meg mer som en turist enn en pasient. Det gjr godt for psyken! Beina er svrt slitne idag.. Ettersom det har vrt en enorm kning i energiforbruk de siste to dagene. g fra kun ligge i senga i 3 uker, til g frem og tilbake og i trapper, kjennes godt p kroppen..

Merker jeg er utlmodig p komme i gang med treninga.. Man skulle tro at etter 8 mneder med tlmodighetstrening, s skulle jeg vre den mest tlmodige personen p jord.. Men nei.. Jeg tror man fr tildelt en viss mengde tlmodighet fra fdselen av, som brukes opp etterhvert..

Dag 25 - FLAGGDAG

JAAAAAAAH!!!!! Idag ble jeg ferdi med nesten 8 mneders tung kreftbehandling!!! Over 30 dager totalt med deleggende og kvalmende cellegift, og over 60 dager totalt i psykisk utfordrende og fysisk smertefullt isolat - ER ENDELIG OVER!!! N starter et nytt kapittel i livet: Veien tilbake til hverdagen!! :-D Gleder meg s inderlig!! Tusen takk for all sttte jeg har ftt underveis!! <3

Det ble aldri fitness p meg, men jeg har gjennomfrt den ultimate styrkeprven istedenfor. Gjennomfrt den tyngste cellegiftbehandlinga som gis, hydosebehandling med stamcellesttte, og vunnet gull!!

Fikk fem fine flagg inn p rommet denne formiddagen og trene trillet! En merkedag resten av livet! Brukte dagen til dele gladmeldingen med kjente og kjre. Gikk meg en tur ut og litt rundt i gangene p Radiumhospitalet.. Rtungt!! Etter ha ligget i senga i 3 uker fikk kroppen nesten sjokk! Vondt i slitne knr..

Blodplatene mine er enda for lave til fjerne kateteret i halsen. Dermed m jeg fortsette med spryter i noen dager til. Beregnet hjemreise er tirsdag!! Og pasienthotell fra imorgen!!

Dag 24 - Den som venter p noe godt.. m vente i evigheter!!

Ingen julaften idag.. Verdiene str bom stille p 0,1! Skal jeg noen gang f slippe ut av dette rommet?!? Siden alt gr i saktefilm, fikk jeg en spryte idag som skal forhpentligvis gi immunforsvaret et lite kick! Blir srdeles spennende imorgen.. Ettersom det er bestilt en operasjon til meg p fredag, for fjerne min utlagte blodre i halsen! Vil mer en noe annet bli kvitt den ledninga, som ligger gnisser p kragebeinet!

Superkjedelig dag.. Er konstant sulten, men ingenting smaker som det pleier.. Blir kvalm av alt!! Morsomme serier er ikke lengre morsomme. dusje er ikke lengre avslappende, men rtungt og stressende. Er konstant trtt, men klarer ikke sove. Vil ut herifra, hjem, men fr ikke dra.

Nr skal jeg f friheten min tilbake??

Dag 23 - Tikk...... Takk......

Ble ikke flaggdag i dag heller.. Akkurat samme blodprveresultat som i gr.. 0,1. Kjenner det blir tyngre og tyngre f dagene til g.. Timene gr saktere og saktere.. Til alle dere som sier at tiden flyr, eller at dgnet ikke har nok timer: PRV LIGGE P ISOLAT I NOEN UKER!!

Vr gla dere har noe fylle tiden med. Tiden flyr nr man har det gy, ikke sant?! Well guess what?! Isolat er IKKE gy!!!

hhh.. Ok, tror alle er klar over at jeg er en smule irritert n, siden jeg har gtt p veggen 2-3 ganger allerede!

Tro det eller ei, s var det noen lysglimt p en svrt monoton dag. Jeg gr ikke lengre p antibiotika!!! Og stativet er koblet fra meg!!! Noe som betyr: ikke mer piping konstant hele dgnet!!! S god natt!!

Dag 22 - Tlmodighetsprve: Level 100

Tili opp, blodprver, frokost, dusj, ut p gangen ligge i seng bak forheng(!!!!), men rommet ble vasket ned, flere blodprver, vente spent p prvesvar og kanskje flagg.. Men NEEEEIDA!!! Fortsatt 0,1 idag!!! What?!?! N er det like fr det lille jeg har igjen av tlmodighet siden februar, fordufter!!

Juleaften kunne aldri komme raskt nok nr man var barn, men den 24 var den alltid der. N er julen utsatt p ubestemt tid - Den flelsen!! Du kan ikke vente til du skal ha ferie om to uker, etter en slitsom periode p jobb, men s kommanderer sjefen deg til jobbe ut i ferien - Den flelsen!! Get it!?!?

Det stakkars eselet fikk aldri tak i gulerota.. Klikk sa det, s havna han p mentalsykehus!

For tvinge tankene vekk fra virkeligheten ble det et tonn me serier, filmer og bildemimring. Hjalp bra, inntil filmen var slutt og hode slitent..

Imorgen er det 1. oktober.. Hadde vrt en fin dato flagge p det, ikke sant?

Dag 21 - 0,1

Trodde aldri jeg skulle bli s glad for et s lite tall!! Mine sm immunforsvarceller eksisterer!! De er i blodet og de ker i antall, sakte men sikkert. De m vre 0,3 fr jeg fr lov bevege meg utenfor disse veggene. Nr blir det da? Imorgen?!? I overmorgen?!? Spennende..

Dagen har ellers vrt KJEDELIG!!! Sett alt for mange serier, surfet alt for mye p nett, spist masse, drukket masse, vrt irritabel og trtt.. Fordi jeg er ENDA mer lei enn i gr!! Rart at alt inventaret her p rommet enda str uskadet.. Men det er en drlig kombinasjon ha lave blodplater og vre sint.. Venstre hnda er litt bl! Ups..

Mamsen var p et besk og tok med god mat, fr hun vender nesa hjem i morgen. Skulle gjerne vrt med, men mine hvite sm engler m frst danne en arm!

Dag 19 og 20 - Offisielt DRITTLEI!!!

Kjenner jeg snart gr p veggen! Hode holder p eksplodere av frustrasjon mens sekundene tikker irriterende sakte avgrde! Utenfor de tre vinduene mine, mine tre tilstedevrende bevis p at virkeligheten fortsatt eksisterer der ute, lever folk sine normale liv. Kjrer fram og tilbake, men sola skinner og dag blir til natt.. Og natt til dag.

Mens jeg er innestengt p et rom med seng, do og dusj.. Et fengsel av hvite vegger. Frarvelse av alt som kalles frihet!! En dom som m sones p ubestemt tid!

For ingen vet nr immunforsvaret mitt kommer tilbake. Ingen vet nr jeg fr vre en del av livet utenfor de tre vinduene igjen.. Bare tiden!

Lite endringer igr og idag.. Bare sm, sm indikasjoner om at noe er p gang, men mine neutrofile granulocytter er fortsatt p null. Det er de jeg trenger!! Fikk blodplateoverfring igr, siden platene var p 15. Normalt er de et sted mellom 150 - 350.

Halsen er p bedringens vei iallefall. Spiser og drikker uten store smerter n. Og sover.. Sover s mye jeg klarer.. Da fles d som om tiden gr raskere..

Dag 17 og 18 - Sm steg

Halsen var helt grusom i gr! Fr ikke til svelge, s m prve spytte istede.. Noe som ogs er svrt vondt! Generelt alle bevegelser av munn og hals er vonde. Vondt snakke, hoste, spise, spesielt drikke, pusse tenner, snu p hode.. Alle ting som m gjres.. Jaja..

Igr var det serier og mammabesk p menyen igjen, etter blodprver, dusj og legevisitt. Ingenting nytt med prveresultatene..

Idag vknet jeg opp kl 0630 etter ha blitt vekt rundt 17 ganger i natt.. Prvde telle i halvsvima! Stativet mitt peip og ulte konstant uten grunn, sykepleiere kom inn hele tia, og blra ble full hele tia siden jeg konstant fr intravens vske.. Hvem sitter oppe drikker 1 liter vann om natta?!? Det er det jeg fr i meg mens jeg sover.. Men jeg vet jeg m ha det siden jeg ikke klarer drikke selv..

Sm, sm endringer i blodprvene idag, som tilsier at immunforsvaret er p vei tilbake!! Sooooon!

Dag 16 - Same procedure

Antibiotika, vkne nr sola str opp, blodprver, prve f i meg frokost, dusje, tilbake i senga, antibiotika, se litt serier, mer antibiotika, besk av mamma, prve f ned mer mat, antibiotika, serier, gjre meg klar for sove, antibiotika, mnemannen titter frem, antibiotika.. Zzz.. Mer antibiotika!

Og snn gr nu dagan. Ikke en livsstil jeg klarer holde ut med srlig lenge.. For dere som ikke vet hva bildet viser, s er det en alarmsnor som jeg trekker i nr jeg trenger hjelp! ..andre gangen den ikke tler tlmodigheten min gitt..

Halsen er en tanke mer sr enn i gr. Klarer ikke drikke vann.. Klarer spise.. Merkelig!

Blodverdiene er fortsatt p null.. Blodplatene synker igjen, men blodprosenten var en smule hyere.. OG.. Det murrer litt i korsryggen.. Hmm.. Jeg har en god flelse!

Dag 14 og 15 - Ventetiden

I gr var jeg sliten og trtt.. Det var frste dagen i null. Alts med null immunforsvar.. Blodprosenten og blodplatene var ogs lave, s mtte ha bde blod- og blodplateoverfring. Blod gikk greit, men ikke blodplater.. Fikk en voldsom redaksjon! Kroppen begynte KL noe fryktelig og s ut som jeg hadde ftt vannkopper. Og den maten jeg fikk ned, kom desverre opp..

Idag er jeg fortsatt i null. Kommer til vre slik en stund.. Det store sprsmlet er HVOR LENGE?! Hvor lenge er det til immunforsvaret begynner krable seg oppover igjen, til sykepleierne kommer inn med det norske flagge og til jeg fr friheten tilbake igjen!! 3 dager? 5? 10? Tiden vil vise..

Halsen er litt mer sr idag, men klarer fortsatt spise litt.. To gang om dagen er bedre enn ingenting. Vil unng intravens nring s lenge jeg kan..

Hatt et lite besk av mamsen! Det var godt se et kjent fjes igjen!! Litt morskjrlighet fikser det meste! <3 Blir raskt sliten i kropp og hode, s prver sove mest mulig disse dagene!

Snart er jeg sterkere tilbake enn noen sinne! Bde fysisk og psykisk!!

Dag 13 - Irritert

Skryt p meg litt for mye igr.. Brakk meg nr jeg pusset tennene og vrengte magesekken!! Faen!! Magesyra etas rtt i magen etterp og utover natta! Fikk hilse litt p den grnne galla en gang p natta ogs.. Ble lite svn pga det, og i tillegg blir jeg vekt hele tiden av termometer i re, blodtrykksmling, piping fra pumpa, mer antibiotika.. Er s sykt lei!!! Vil bare sove I FREEED!!!

Lite svn, sr munn, konstant dospringing og en sviende, kvalm mage, resulterte i et lettere irritabel Margrethe idag! Ville bare vre i fred! Men neeeeida..

Dag 12 - Miljforandring

N er blodverdiene nesten helt skrapet. Det ble dermed rombytte til et strengere isolatrom. Mtte putte i poser det jeg ville ha med inn, og gi det til sykepleierne for spriting. S mtte jeg tasse litt i gangen i sykeskjorte, truse og sandaler.. Hihi.. Befriende! ..s avkledning i gangen p det nye rommet og rett i dusjen!

Har et fint og stille rom med flott utsikt!

Sluttet med en medisin idag og bynt med to nye.. Slutta med den blodfortynnende spryta som svir groteskt mye, jippi!! Og bynt med Somac pga intens svie i magen og spiserret pga dlige slimhinner.

Tannkjttet begynner ogs og gjre vondt n, men tross munnsmerter nt jeg et utmerket mltid med grove scones og tomatsuppe(!!). Himla s godt!!



Dag 11 - Utlmodig?!


Venting, venting.. Vente faktisk p komme i null i blodverdiene, slik at jeg kan begynne klarer opp igjen! Men verdiene var fortsatt ikke null idag.. Mer vondt i kroppen derimot!

Det kjennes ut som mandlene jeg ikke har, er kjempehovne. Jeg klarer ikke svelge tabletter, sliter med drikke vann og det svir konstant i magesekken og tarmene! Svrt ubehagelig!!

Kom meg kun ut av senga for en dusj idag.. Var mer slitsomt enn en fornyelse. Tenkte jeg skulle pusse tenne i samme slengen, men det gikk drlig.. Endte med at jeg brakk meg s mye at jeg fikk blodsmak i munnen!! Det skal ikke vre enkelt nei..

Det som holder meg gende er alt jeg gleder meg til, alle de gode dagene som kommer og drmmene!

En klok dame sa til meg fr hydosen at det er veldig bra om jeg blir skikkelig drlig!! Det betyr nemlig at cellegiften fungerer som den skal! Det hjalp og hre!

PS: Tusen hjertelig takk for alle lykkenskninger jeg har mottatt her p bloggen! Det varmer i et slitent hjerte lese hyggelige hilsninger fra kjente og ukjente. Spesielt nr dagene blir lange p isolatrommet jeg snart blir innestengt p.

Les mer i arkivet Oktober 2014 April 2014 Februar 2014
Margrethe Myhre

Margrethe Myhre

29, Lenvik

Personlig Trener fra Nord-Norge. Fikk livet snudd p hode 19.2.2013, da jeg fikk diagnosen beinkreft i hyre skulderblad. Etter lang og tung behandling, vant jeg kampen den 3.10.2013, med et skulderblad mindre. N starter veien tilbake til hverdagen!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits